WAKE UP CALL

You...you're...

Han sa ingenting og stirret på meg med store øyne, jeg nikket og dro han inntil meg i en klem mens tårene rant.

-You... Sa han og snufset da jeg slapp klemmen og møtte blikket hans, det var først da jeg så at han hadde bleket håret. Han hadde blondt hår, i tillegg hadde han de blå øynene...

-Hey... Snufset jeg og prøvde å få opp humøret litt. -You've dyed your hair, why's that? Spurte jeg og sendte han et lett smil, han så på meg med et trist blikk mens han svarte.

-Me and Proof, gathering a crew of the 12 best rappers of Detroit... We only found 6, so we made up alter-egos... To get 12... Han tørket bort en tåre som hadde presset seg frem, og fikk et steinansikt.

-That's awesome, but why are you looking at me like that? It's...creepy. Lo jeg kort, han smilte kort og møtte blikket mitt.

-That's what I'm aiming for, my alter-ego is a psychopath, a dark, evil, creativily sick part of me... 

-I'm looking forward seeing this, haha. You? A psycopath? Lo jeg, han hevet det ene øyenbrynet og stirret på meg. Jeg sluttet å le, blikket var skummelt, stirrende. Det så nesten ut som han planla et mord på meg med øynene sine...

-Could you stop it?? I'm convinced, okay! You WILL pull this off, but holy fuck don't be your alter-ego around me! Sa jeg, han satte i latter og møtte blikket med sitt vanlige jeg igjen.

-Tell me more... Sa jeg smilende, han lente seg inntil murveggen og møtte blikket mitt.

-Slim Shady. Sa han, jeg så på ham spørrende. -That's his name, he's the evil side of me, twisted rhymes and twisted mind...

Jeg nikket mot ham og så ned i bakken stille.

-And my stage name is changed as well... It's not M&M anymore, it's Eminem. Jeg så opp.

-Eminem? A word-play of M&M? Han nikket og snufset før han sluttet å støtte seg til veggen og møtte blikket mitt seriøst.

-But siriously though... You moving?? Jeg så ned i bakken igjen mens jeg svarte.

-Yeah... Sa jeg.

-...to New York... Sa han stille, jeg nikket og møtte blikket hans. Han ristet på hodet sakte, så raskere.

-No... No, you're not allowed to... No. NO!! Ropte han, og når jeg så den store reaksjonen hans begynte jeg å gråte, noe som gjorde at han begynte å gråte. han dro meg inntil seg og hulket på skulderen min, mens jeg hulket inn i hettejakken hans.

-Ey yo, Slim... Damn, what the hell are you guys doing?? Vi så opp likt og møtte blikket til Proof, han så på oss med vidåpne øyne.

-YOU CRYING?! BOTH OF Y'ALL?? Yo, what's up?? Spurte han, Marshall tørket bort tårene og snufset før han svarte, jeg knakk sammen i gråt igjen.

-She's moving to New York, man... Sa han, Proofs blikk gikk fra Marshall til meg.

-What?? Jeg nikket opp til ham og tørket tårene nok en gang.

Han gikk bort og klemte rundt meg godt.

-You know when?? Gosh, man... Sa han spørrende, jeg kjente han felte flere tårer. Jeg ristet på hodet og slapp taket rundt ham.

-I don't know, when mom told me I just left her in the car. I just couldn't listen to it anymore... But, let's  not stand out here and freeze off our asses!! Let's get fucking wasted!! Ropte jeg og tørket bort tårene smilende mens jeg gikk først inn i baren.

Mens jeg gikk inn, sverget jeg at jeg hørte høylytt hvisking fra Proof til Marshall.

-Time's running out, man! You gotta go for it! Hørte jeg før døren bak meg lukket seg.

Hva mente han med det??