En dag senere og jeg kan fortsatt ikke tro det...
-Fucking bastard... Used me and shit... Sa jeg og tok hånden min ned i potetgullposen og klemte den rundt en real håndfull før jeg stappet alt i munnen på en gang.
"You shouldn't eat that, you're a model! You need to stay th---" FUCK OFF!!
Jeg spiser hva faen jeg vil og jeg kler meg i hva jeg vil, jeg er faen meg deprimert og KVINNE så hold kjeft!
Du vet i Romantiske Komedier? Når drømmetypen slår opp med deg, så sitter du hjemme, isolert fra omverdenen og spiser til du sprekker på godis, is og potetgull? Ja, det er så ille... Ikke nok med det, jeg er den TRAGISKE typen når det kommer til slike ting...
Jeg sitter i pysjamas, i sofaen, med gardinene trukket for og en hel haug potetgull i ansiktet...
Eneste forskjellen mellom meg og en romantisk komedie, er at i filmen ender de alltid opp sammen igjen og alle lever lykkelig i alle sine dager, jeg sitter alene i sofaen og spiser potetgull til jeg ikke klarer å gå...
-I wish I had a beer... Sa jeg høyt og sytet mot kjøleskapet, men jeg var i så dårlig humør at jeg ikke gadd å reise meg opp og gå de 3 meterne til kjøkkenet, men som om mine bønner var hørt ringte det på døren.
-HUUUUH... Søt jeg høyt mot døren og la meg tilbake ned i sofaen og dro dynen godt over meg, ja du kan krysse av den på listen også...
-Alexis?? Are you okay?? Ah, fuck, det var Brian... Jeg er ganske lei av kjekke menn for øyeblikket, så get lost...
-Fuck off... Sa jeg høyt og tok enda en håndfull potetgull i munnen.
-Alexis, are you dressed?? Jeg så mot døren spørrende, jeg er modell, ganske sikker på de fleste har sett meg i undertøy...
-That was a stupid question wasn't it... Jeg svarte ikke, men sukket høyt da jeg hørte det klirret i låsen. Han hadde jo selvfølgelig ekstranøkler, for en gangs skyld angrer jeg på det...
Straks døren ble åpnet, reagerte jeg som en vampyr da sollyset fra verden utenfor traff meg i ansiktet og dro dynene over meg surt.
Men jeg så ut av kokongen min så fort jeg hørte døren lukket seg og så han så seg rundt spørrende, som om han aldri hadde vært her før...
-Holy cow... One day, and this place is unrecogniceable... Sa han og så seg rundt etter lysbryteren, jeg sukket høyt da han skrudde på lyset.
-Alexis... I know, you are my boss, but right now I'm here as a friend, okay? Sa han og prøvde å sette seg ned stille i sofaen ved siden av meg, men alt potetgullet ødela ninjaferdighetene hans og han skvatt unna. Jeg sa ingenting og så bare på han, dynen dekket halve ansiktet mitt fra nesen og nedover.
-Ehrm... Begynte han og møtte blikket mitt usikkert. -What... What happened, exactly, yesterday..? Spurte han og jeg så på ham at han forventet et utbrudd fra meg, men jeg var altfor død til å gjøre noe.
-...Something... Sa jeg og tok opp fjernkontrollen for å skifte kanal, jeg svippet gjennom mange kanaler fr jeg tilslutt endte med å se på nyhetene da en story dukket opp. Ah... Nok en kjendis som prøver å ta livet sitt... Uff...
Jeg hevet lyden, men fikk ikke med meg hvem det var.
"...is rushed to the hospital after a suicide-attempt at his hotel room in New York. The rapper's condition is currently unknown, but we will keep you informed. He is said to have taken an overdose of perscription-pills, Valium, Vicodin and Ambium. We'll keep you informed, as to right now, the only information we got is that Eminem was found nearly dead in the bathroom and is currently transported to the nearest hospital..."
-WHAT!?
YOU ARE READING
WAKE UP CALL
FanfictionAlexis Cubard og Marshall Mathers har vært venner siden barneskolen, de har hjulpet hverandre i tykt og tynt. Nå for tiden sliter Marshall med det å fryse på scenen midt i en battle, og han mister troen på seg selv. Alexis vet at hun alltid kan regn...