WAKE UP CALL

He needs help

Jeg så på han med store øyne, han satt sammenkrøpet i hjørnet av badet, klemte knærne sine mens han stirret med store øyne på de tusenvis av piller som var blitt kastet ut av beholderene sine og lå spredd utover gulvet. Han mumlet noe lavt for seg selv mens tårer rant ned kinnene hans, han så rett og slett sprø ut. 

-Marshall..? Sa jeg forsiktig, han hevet stemmen litt slik at jeg fikk høre hva han sa.

-I'm gonna fucking die... I'm gonna fucking die... Sa han om og om igjen uten å møte blikket mitt, jeg kastet fra meg vesken og satte meg på huk foran han og strøk han over kinnet.

-I'm here, you're not dying... What happened? Please talk to me... Sa jeg trøstende, han møtte blikket mitt og øynene hans var fulle av sprengte blodkar, jeg hadde ikke sett noe særlig til han denne uken siden han hadde jobbet så mye og hvertfall ikke så nærme som jeg var nå. Han så rett og slett sliten ut. Jævlig sliten, det var tydelig han ikke hadde sovet på lenge, jeg så på han trøstende. -I'm here, what is it? Please tell me... Han så meg inn i øynene og løftene hendene sine opp mot meg, de ristet mer enn de gjorde før. Han klarte ikke stoppe det.

-I'm trying to stop. Sa han gjennom sammenbitte tenner, det gale blikket i øynene hans så ned på alle pillene over gulvet sultent.

-When was the last time you slept? Han møtte blikket mitt igjen mens han raskt klemte knærne sine igjen, han låste hendene fast i sine egne armer med grepet sitt. 

-I don't know... Sa han, til og med stemmen hans var sliten og nesten ugjenkjennelig, noe som sa meg at han hadde skreket... Høyt... Noe som betydde han hadde vært helt fra seg og sint, det igjen var min skyld...

-Why haven't you been sleeping?? 

-I can't. Sa han hardt og klemte øynene sammen, jeg la hånden min på hans.

-You can---

-NO, ALEX!! I'M NOT ABLE TO FUCKING SLEEP, AIGH'T?! Jeg så bare på han uten å skvette, jeg hadde forventet et utbrudd i det humøret han var i nå...

-Why? Han så opp og møtte blikket mitt, han pekte på pillene med en skjelvende hånd. 

-Because I need those to sleep... Han så inn i øynene mine, han var helt utslitt... Tårer rant ned kinnene hans, de skjelvende hendene hans tok tak i genseren min og dro meg mot han, øynene hans var desperate for søvn og det samme var han. -I was 2 hours away from dying! I almost died! Han slapp taket på genseren min og så på pillene på gulvet med store øyne, enda flere tårer presset seg ut av de blå øynene hans.  -Haillie, Alaina and Whitney would be growing up without a dad, like me... Stemmen hans var knust, ødelagt, jeg som hadde kjent han så lenge, kjente ikke igjen stemmen hans. Jeg så på han med et knust blikk. -2 hours and they would've been at my funeral instead... I can't sleep!! THIS IS ALL I THINK ABOUT!! Han så på meg med store øyne. -I WALK AROUND AND THINK ABOUT HOW CLOSE I FUCKING WAS, I CAN'T SLEEP BECAUSE OF IT AND IF I WANT TO SLEEP, I GOTTA HAVE THOSE PILLS!! Jeg ristet på hodet og grep tak i skulderene hans.

-No, you don't need pills to sleep Marshall. You had a problem, you thought you needed them to sleep! Sa jeg alvorlig.

-I have a problem, but I need them to sleep! It's not a fucking joke, I need them! That's why I can't sleep!! Jeg ristet på hodet med tårer i øynene, jeg så på hele han at han faktisk trodde på det han selv sa.

-No, you don't... Sa jeg pipete. -Did you take any pills?

-No! I've tried to be sober for 1 week, but I took some last night and even so, I couldn't sleep! I took 5 valium and 2 vicodin, a little dose just to sleep. But I was too scared of... Of not waking up if I did fall asleep. Jeg så inn i øynene hans og fikk en uggen følelse i hele meg, blikket hans knuste meg innvendig og gjorde meg fysisk syk. Jeg brekte meg og kastet opp i toalettet, tårer rant fortsatt ned kinnet mitt da jeg dro ned og snudde meg mot han. 

-You told me you were going to Rehab after filming the music video. Sa jeg alvorlig, jeg følte meg straks litt bedre etter å ha kastet opp. Han møtte blikket mitt.

-I'm supposed to be there today... Mumlet han med en pipete stemme. Jeg nikket og reiste meg opp.

-We're going there now. Sa jeg alvorlig, han fikk store øyne og ristet på hodet.

-They'll set me in a room alone! I can only have visits once a day for 30 minutes! I'll go crazy in there!! What if I can't write shit! What if--- Jeg hysjet på han.

-We'll agree to something, go pack okay? I'll visit you every day. Han så ned på hendene sine. -Do it for your daughters, Marshall. You know a child needs their dad more than anyone... Han klemte sammen knyttnevene og lot en tåre falle. -They need you... I need you... Han møtte blikket mitt og nikket, jeg hjalp han opp.

_________________

Vi kjørte opp til Lincoln Rehabilitiation Center og parkerte rett utenfor, Marshall ristet med beina og hadde de skjelvende hendene sine i lomma. Jeg så bort på han og la hånden min på kneet hans, han møtte blikket mitt engstlig.

-Think about it this way... You can come back to the spotlight like a new person, a person eveyrone can look up to. You got through the evil cycle and made it out alive. You can help others with their problems by solving your own, show the world how strong you are. I'm already proud of you. Jeg smilte til han lett, han sukket og nikket forsiktig.

-What if I don't... Han stoppet og sukket for seg selv.

-You'll make it, I believe in you. Jeg fikk en uggen følelse igjen og svelget hardt, han møtte blikket mitt da han så det. -Let's go, I'll be right behind you. Every step of the way... Smilte jeg, han vurderte meg med blikket, jeg skjulte for han at jeg ikke følte meg noe bra og smilte til han beroligende. Han nikket og dro hetten over hodet nølende før han åpnet døren sakte. Jeg gikk ut fra bilen på min side og tok bagen hans fra bagasjerommet, han så på bygget med hendene i lomma. Jeg lukket igjen bagasjerommet og gikk bort til han, jeg satte baggen på bakken og førte hendene mine rundt han bakfra, lente hodet mitt mot ryggen hans og hørte på hjerterytmen...

-You promise to visit everyday? Sa han forsiktig, jeg smilte.

-I promise... You want Kim to bring the girls sometimes too? Han tok et stort åndedrag og så ned i bakken.

-Not at first... I don't want them to see I'm... Like this... Mumlet han, jeg slapp taket rundt han og tok hånden hans i min, han så opp og møtte blikket mitt.

-I understand, I love you. Sa jeg og kysset han raskt, han så på meg stille og tok opp bagen. Jeg klemte hånden hans i min. -You ready to get sober, Eminem? Han lo kort og så bort på bygget igjen med et sukk.

-Eminem sober... That's new... Mumlet han og klemte hånden min godt i sin mens vi gikk inn i bygget...