WAKE UP CALL

First sentence

Det har nå gått flere måneder siden vi fikk den forferdelige telefonen om at Proof hadde blitt drept. Alle gutta i Shady Records hadde hatt det tøft de siste månedene, men det var verst med Marshall. Jeg hadde skjult følelsene og tårene mine for Marshall i alle månedene, og hver kveld, da jeg var på rommet mitt alene, gråt jeg og lot følelsene bar ta over.

Ja, på rommet mitt... Marshall hadde hatt lyst til å være alene, jeg ville ikke, men jeg sa at jeg forsto og flyttet inn på rommet ved siden av hans.

I tillegg til at Marshall sliter med dette med Proof, så skal 50, Kashis og Lloyd Banks lage en musikkvideo til "You Don't Know" og Marshall skal snart på intervju sammen med 50... 

Jeg reiste meg opp fra sofaen og gikk opp trappen, stilte meg foran døren til rommet hans og banket forsiktig på.

-You awake? Spurte jeg forsiktig og åpnet døren, eller prøvde å åpne døren, den var låst. Jeg banket på igjen. -Marshall??  Jeg hørte et dunk og at låsen ble vridd opp, han åpnet døren og jeg så på han med store øyne. Han hadde poser under øynene, bustete hår og det blonde håret han hadde for noen måneder siden hadde nå fått brun ettervekst og blitt litt lenger enn vanlig. Han hadde en flekket hvit t-skjorte på seg og sweatpants. Han så ut som en uteligger! -Holy... When did you last change clothes or shower??? Han sendte meg et kort blikk, snudde seg rundt, gikk bort til sengen og datt ned. -Marshall, get up. You need a damn make over.... Sa jeg og gikk bort til klesskapet hans for å finne noen nye klær til han. -Off with your shirt and into the bathroom, either you'll shower yourself or I'll help you. Sa jeg, jeg visste han hatet å bli "dullet" med, det fikk han til å føle seg som en baby i følge han.Jeg snudde meg rundt da jeg hadde funnet nye klær, han satt med ryggen mot meg og så ut av vinduet. Jeg la klærne på sengen og satte med ned ved siden av han, jeg så på han trøstende. -You need to shower and take care of yourself, you can't walk around looking like this... 

-I ain't going nowhere am I... Sa han stille, jeg kjempet mot tårene allerede nå. Han hadde ikke snakket på flere uker, det her var første gang jeg faktisk hørte stemmen hans...

-Doesn't matter, you need to get out of your room and talk to people, get your mind on something else... Han sa ingenting og så ut vinduet uten så mye som å sende meg et blikk. -Do you want me to help you taking your shirt off so you can shower? Do you wanna shower yourself or do you want help? Han så bort på meg før han reiste seg opp, han dro av seg skjorten, tok klærne på sengen og gikk inn på badet.

Fy faen... Han... Musklene hans har begynt å ebbe ut, han har blitt tynnere... Spiser han ikke maten jeg tar med til han??

Jeg tok opp mobilen idet den vibrerte å se det var en melding fra Stacy.

Stacy: How is he? Haven't heard from either of you in a while...

Me: He doesn't want to eat, he's gotten thinner... I'm worried about him, Stacy... He talked to me for the first time in several weeks... He's not himself.

Stacy: I wish I could do something... Wish him everything good, I can't come on Saturday, I'm busy... 

Me: You were visiting on Saturday? Why?

Stacy: Alexis, his birthday...

Me: Fuck, I forgot with everything going on... I don't think he wants a big gathering though, pretty sure it would only make it worse, with Proof not being there...

Stacy: Yeah, I gotta go... Good luck :)

Me: Thanks... :)

Jeg så ned på mobilen idet Marshall kom gående ut fra badet, jeg pustet ut og reiste meg opp. Prøvde å ignorere at han hadde blitt så tynn mens jeg hjalp han med å ta seg en ny t-skjorte.

-Doesn't that feel great? Just showered and everything. Stacy wished you everything good, I just talked to her. Sa jeg og smilte til han, han nikket og subbet bort til sengen igjen og satte seg ned. -You have to eat, Marshall... Sa jeg endelig og så inn i bakhodet hans. -I'll go "cook" some cereal for you, your favorite. I won't leave this room, before I see you eat. Is that clear? Sa jeg, han sa ingenting. Han kommenterte ikke en gang det at jeg sa at jeg skulle bake cereal, noe som han alltid sa. 

Litt over to dager til bursdagen hans, og han kunne ikke være mer trist...