WAKE UP CALL

Dear Marshall...

Jeg ventet en uke med å skrive mitt første brev, ikke mist fordi vi måtte få inn alt vei eier inn i leiligheten, men jeg ville også faktisk ha noe å fortelle han... 

Jeg satte meg ned ved pulten og tok frem penn og papir og begynte å skrive...

"Dear Marshall...

It's been a whole week since the last time we saw eachother and I miss the time we spent together every day... 

New York is a shithole... Literally! I hate it here, there are no underground clubs anywhere in the part we live in, and mom bought an apartment in the "nicer neighbourhood"... Which means the rich part of New York, and I HATE IT!

You know what that means, even if I do find an underground club, I'll probably get picked on because I'm a rich wannabe or somethin...

I haven't met anyone neither, we've been to busy moving in so I haven't gotten out so much... The times I have, I've just been looking for some gangs or somethin! Haha!

...

I miss your crazy humor, Whiteboy... 

Fuck you, Alex."

Jeg la fra meg pennen og så på arket. Haha, bare HAN vil skjønne hva jeg mente med det siste!

Jeg smilte for meg selv, brettet papirarket slik at det skulle passe og la det i konvelutte før jeg reiste meg opp og gikk ut i gangen.

-Where are you going? Spurte mamma da hun så meg ta på meg skoene, jeg så opp og møtte blikket hennes.

-Post this letter for Marshall, you got any stamps by the way? Spurte jeg og dro på meg hettegenseren, hun sendte meg et lite blikk da jeg dro hetta over hodet.

-I do actually, here... Sa hun og ga meg et frimerke, jeg klistret det på det ene hjørnet og skulle til å gå ut da mamma stoppet meg.

-Alex... Sa hun raskt, jeg snudde meg og så henne granske meg med blikket.

-What? Spurte jeg.

-...Don't you think, it's a little... I don't know, boyish? What about some jeans and a top? Spurte hun og ga meg tommel opp.

-Jeans and top?? Are you TRYING to get rid of me?? Spurte jeg og jeg fikk frysninger bare av å tenke på det... UGH!!

-Ah... Sukket hun og kysset meg på pannen, greit hun var ikke så ille som jeg har fått det til å virke så langt da... Det er bare det at, vel, hun er... Det er liksom ikke noe feil med henne, det får meg til å føle meg det helt MOTSATTE!!

-Besides, I'm wearing pants and a jacket, at least I'm dressed compared to what girls today wear... Just look at Britney Spears! Sa jeg smilende og begynte å synge "Hit me baby, one more time", det var tydeligvis bare jeg og Marshall som kunne mistolke den sangen noe så jævlig at folk trodde vi var skrudd sammen feil!! Hahah!

-Okeei, Alex! Lo hun og ga meg en lett klem før jeg gikk ut av leiligheten. Jeg løp ned de tre trappoppgangene til jeg kom til utgangsdøren av det store leilighetskomplekset og gikk raskt bortover den folksomme gaten til jeg ENDELIG fant en postkasse. 

Jeg så på brevet en siste gang og smilte for meg selv mens jeg holdt smykket mitt i den andre hånden.

-I miss you, Marshall... Sa jeg, la brevet i postkassen og kysset bildet på medaljongen før jeg snudde og gikk raskt tilbake samme vei da jeg så noe i sidesynet og snudde meg mot det raskt.

Der, rett over gaten var det et stort svart skilt med hvite blokkbokstavet som jeg tydelig leste som "The HIP-HOP shop" Jeg smilte og løp over gaten bort til butikken og åpnet dørene, jeg ble litt skuffet. Det var ikke noen battle-sted... Det var bokstavelig talt en butikk som solgte Hip-Hop cd-er... Jaja, kunne jo like gjerne se meg litt om.

-Hey, gurl. How you doing? Something I can get ya? Spurte en mørk stemme bak meg, jeg snudde meg rundt og møtte blikket til en mørk og kraftig mann bak skranken. Jeg smilte til han og nikket.

-Yeah, what's dope around here? Spurte jeg, han så på meg overrasket.

-What? Spurte jeg smilende, han ristet på hodet.

-Nothin, you from Detroit? Spurte han, jeg så på ham overrasket og nikket.

-How did ya...

-Your accent blew you away, sweetheart.

-Don't call me sweetheart, man. I'll fucking kill ya. Sa jeg og ga han et lett smil, han smilte lett tilbake.

-Got ya! Sa han og ga meg en tommel opp før han gikk rundt skranken.

-You cool, what's yo name? Spurte han og så på meg utfordrende.

-Alex, what about you? Spurte jeg, han nikket kort.

-Dave, nice to meet ya Alex. Sa han og tok hånden opp i forventning. Jeg skjønte straks at han mente en broderlig klem, siden jeg alltid har gjort det. Jeg tok hånden hans smilende og ga han en broderlig klem.

-Damn, finnally not a rich wannabe! Sa han smilende og klappet meg på ryggen før han begynte å vise meg noen cd-er som var populære for tiden.