Jeg satt å så på TV da jeg hørte Marshall komme løpende ned trappen, jeg så opp på han spørrende i håp om å møte blikket hans. Men han løp bare rett ut uten å si noe, jeg reiste meg opp fra sofaen og løp bort til utgangsdøren idet jeg hørte bilen starte.
-Marshall! Ropte jeg, han satte gassen i bånd og kjørte ut.
Hva søren? Hva skjedde nå egentlig?? Han ignorerte meg som om jeg var en del av en jævla vegg, hva i alle dager??
Jeg tok opp mobilen og tastet inn nummeret hans og tok mobilen opp til øret mitt. Det svarte i andre enden, men ingen snakket.
-Marshall?? What's up?? Spurte jeg raskt og lo en nervøs latter, men latteren ebbet raskt ut da jeg hørte et snufs i andre enden. -Marshall? Spurte jeg igjen.
-I'll be right back, just stay there---
-No, tell me what's going on. What's up?! Sa jeg raskt, han var faen meg på gråten! Han kan ikke skjule det en gang, og han er jo helt sinnsyk på å skjule følelsene og nå klarer han det jo ikke!!
-Alexis. Stay home, I'll be right there. Sa han, stemmen hans brast på slutten.
-Marshall Mathers, you better tell me what's wrong! Sa jeg surt, til og med jeg begynte å få tårer i øynene. Han var stille, lenge. Med snufs her og der.
-Proof, I'm on my way to the hospital---Hold up, I gotta take this call. Sa han og la på, Proof?! Hva mente han med det! Hva har skjedd med Proof!! Hvorfor gråter han! Hva har skjedd!? ER PROOF OKEY!?
Jeg dro på meg skoene mine og løp ut av huset, låste døren bak meg og hoppet inn i bilen min. Jeg kjørte ut av oppkjørselen og inn på hovedveien mot sykehuset.
Hva har skjedd, hvorfor Proof. Hva skjer?! Jeg er så forvirret! Det eneste jeg vet er at det er Proof og at Marshall er på vei til sykehuset! Herregud, hva om... NEI, han kan ikke.... Mobilen ringte, jeg satte den på høytaller idet jeg svarte.
-What's going on!? I'm on my way to the hospit--- Jeg stoppet å snakke da jeg så bilen i veikanten og kjørte inn bak den. Marshall satt sammenkrøpet bak bilen med mobilen i hånden, jeg gikk bort til han og satte meg på huk foran han. Forsiktig la jeg hånden min på kneet hans, han rikket seg ikke i det hele tatt og ristet bare mer. -What happened with him... Sa jeg stille og gråtkvalt, jeg hadde en anelese, men jeg ville ikke tro på det så enkelt.
-He's.... Marshall hulket høyt igjen og hoppet opp, han dro seg i håret og skrek høyt før han datt sammen på knærne igjen og pustet tungt. -He's fucking gone. Sa han og braste ut i gråt, jeg fikk store øyne. Nei... Han... Borte? Hva mener han med borte!? HVA MENER HAN MED AT HAN ER BORTE?!
-Gone, please not like... Not like... Gone-gone? Spurte jeg og møtte blikket hans da han så opp, han hadde røde øyne og et fortapt blikk.
-He's... Han falt sammen igjen. -He's dead.
YOU ARE READING
WAKE UP CALL
FanfictionAlexis Cubard og Marshall Mathers har vært venner siden barneskolen, de har hjulpet hverandre i tykt og tynt. Nå for tiden sliter Marshall med det å fryse på scenen midt i en battle, og han mister troen på seg selv. Alexis vet at hun alltid kan regn...
