WAKE UP CALL

The Premiere; Part 1

-You ready, Juliet? Chris smilte til meg mens han kom gående inn i kostymet sitt. Jeg så bort på sceneteppet engstlig. Hva om han ikke kommer? Elsker jeg fortsatt Brian? Hva om han ikke kommer? -Alexis... Han vinket foran øynene mine til jeg kom tilbake til virkeligheten igjen, hele humøret mitt falt som jeg falt tilbake i den dystre virkeligheten. -Okay, you're completely out of it. Ever since yesterday with Brian, you've been completely different. Come on... Han tok hånden min i sin og dro meg med seg etter han til garderoben min. Han snudde seg mot meg straks han lukket døren og så meg inn i øynene mens han krysset armene over brystet. -You need to talk about this, come on... Jeg himlet med øynene og satte meg ned i sofaen.

-...I've got a choice between two men that I care so much about... One which cheated on me the same day I cheated on him with the other guy in my choice---

-I know it's Marshall and Brian, you don't need to tell it like that... Lo han kort.

-Brian cheated on me the same day that I cheated on him with Marshall, that's how everything between me and Brian ended, and things again started with Marshall...

-So you've been together with Marshall before then..?

-Yeah... We've been friends since I was 10 and as a teen I developed feelings for him. When I told him I was gonna move, we got drunk in a bar and had sex in the room upstairs. Han fikk store øyne og kremtet kort, jeg smilte mot han. -You're not comfortable talking about sex out loud are you? Lo jeg

-Well, no... Lo han kort, men viste meg tegn til å fortsette.

-Well, when we then woke up the next day in bed together, we both agreed it was a mistake and that we were gonna act like it never happened. The day I was moving, he gave me a medallion as a gift and told me to only open it when I thought he'd forgotten me... Some years later, he'd gotten famous and I hadn't heard from him in a while so I thought he'd actually forgotten me... Jeg tok hånden min opp til smykket rundt halsen min.

-...So?? What was in it? Spurte han, han virket faktisk utrolig opprømt! Haha!

-It was a little note, with the biggest message ever... Lo jeg. -It said: It wasn't a mistake, Alex... I love you...

-Wow... That's... That's actually kinda romantic, never thought he'd be that type... Jeg fikk store øyne og så ned på smykket mitt. Det var romantisk... -You okay? Spurte han raskt da han så reaksjonen min.

______________

-'Brian = Lovely guy, so cute, super nice and a good guy overall!! (+he got a sixpack!!!!) Dumped him on date 12, he was TOO nice and not my type. (Wish he was though!) Marshall sendte meg et surt blikk før han blunket til meg smilende og fortsatte. -'Lucas = A total nerd, he was super nice, but oh my god... Get some meat on your bones, kiddo... Dumped after 2 dates, eats like a pig...'

-Okay that's enough!!! Sa jeg og prøvde å dra til meg boken, jeg visste hvem som kom nå og jeg ville IKKE at han skulle lese det!

"Don't you even dare!!" Han kremtet smilende mens han begynte å lese. -'Marshall = Funny, hot, cute, friendly, awesome, handsome, GREAT kisser and can be a real douchebag! My type of guy!'

-Oh my god, this isn't happening... Sa jeg og skulle til å gjemme meg i mine egene hender, da Marshall tok tak i armene min og dro meg mot han. Han så meg inn i øynene.

-'Kim = Total bitch, dated for 11 years, married her, dumped after she cheated on me, 'Alexis = The most stunning and beautiful person I've ever known. Super funny, lovely and just plain awesome, asked on our first date, but I'm just a big dick and screw it all up because I lose control over myself around her...'

____________

-Ehm... I... I... Jeg kjente tårer presse på.

-Alexis! Heeey... Han dro meg inntil seg i en klem. -Tell me what's on your mind.

-One of my reasons for breaking up with him was that he never was romantic---

BANK! BANK!

Jeg fikk store øyne og så mot døren.

-Who's that? Spurte Chris og slapp taket rundt meg, jeg så på døren med store øyne. Kanskje det er han? Jeg gikk bort til døren og åpnet den opp, de brune øynene hans møtte mine nå skuffede.

-Oh... Sa jeg stille og smilte til han, han smilte kort.

-You thought it was him didn't you... Sa han stille, Chris gikk opp bak meg og klappet meg på skulderen.

-I'll be outside, okay? Jeg møtte blikket til Chris og nikket idet Brian kom inn døren. Jeg lukket døren etter han og snudde meg mot han. Han kremtet kort.

-Is he here?? Spurte jeg raskt, han møtte blikket mitt.

-If he was, we'd heard it all the way in here, wouldn't we? Sa han og smilte til meg forsiktig, liksom for å trøste meg... Som om et sympatisk blikk skulle få Marshall til å dukke opp! -I'm sorry Alexis...

-Yeah, sure you are... Sa jeg stille og satte meg ned i sofaen med et trist blikk. Han er ikke her og dørene er nå stengt... Alle er her bortsett fra han... Hvordan kunne han?

-I am sorry, Alexis... I really am, I hoped that he'd show up for you, so you wouldn't look like this... Sa han og satte seg ned i sofaen ved siden av meg.

-Yeah, suuure...

-I'm serious. Whatever makes you happy, I don't care if it's with me or not, as long as you're happy, I'm happy. Sa han seriøst, jeg så opp på han med store øyne. "Dumped him on date 12, he was TOO nice and not my type" Isn't he though... I mean he's nice and romantic... He's cute, handsome... -You're staring, what's wrong? Spurte han etter en liten stund. He's got warm, brown eyes and always made me feel loved... Why did I even dump him? Oh yeah, right... He fucked Stacy behind my back... But so did I though, only it was Marshall of course... Twice...

-Do you still love Stacy..? Spurte jeg og snøftet kort, han så meg inn i øynene da jeg så opp på han igjen.

-I care about her, but I don't love her as I... You know, love you... Svarte han nervøst, jeg kjente en tåre trille ned kinnet mitt.

-At least you say it... Sa jeg og så ned på hendene mine hulkende.

Alt jeg trodde om han, alt jeg følte for han, alt jeg ville gjort for han...

-5 MINUTES! 5 MINUTES!! Ropte en sceneansatt og banket på døren min.

-I'll be right there! Ropte jeg til svar og reiste meg opp fra sofaen og tørket tårene mine, takk gud for vanntett sminke... Brian reiste seg opp og så ned på meg idet jeg tørket tårene mine, jeg tørket kinnet mitt med hånden min idet han la hånden sin på min. Jeg så opp sakte og møtte blikket hans, forsiktig lente han seg mot meg, han stoppet når ansiktene våre bare var noen millimeter fra hverandre.

-May I..? Spurte han forsiktig, jeg så han inn i øynene og ned på leppene hans.

Marshall would never ask... He'd just demand...

Marshall broke my heart on purpose... Brian apologised with his whole heart...

Marshall knows how to play me... Brian loves me...

Brian is caring, loving and he loves me... He never walked a day without telling me he loved me, and he always made me feel loved...

Jeg så inn i øynene hans og gjorde valget... Jeg nikket og leppene hans traff mine...