WAKE UP CALL

Love and tears

Jeg sto foran glass døren ut til bassenget og så på at det regnet mens jeg holdt medaljongen i hånden, og så ned på dråpene idet de landet i bassenget og lagde sirkler i vannet.

Jeg åpnet medaljongen og brettet ut det sammenkrøllede arket smilende, den lille skriften hans hadde blitt litt svakere opp gjennom årene, men jeg hadde tatt godt vare på den og passet på at det ikke forsvant helt. Heldigvis, minner er noe som aldri forsvinner...

It wasn't a mistake, Alex. I love you.

Plutselig kjente jeg noen armer rundt midjen min og noen som lente seg på skulderen min, jeg lo.

-Hello there... Sa jeg smilende, han begynte å kysse nakken min, jeg lukket øynene og bet meg i underleppa mens jeg lente hodet bakover. Han presset meg inntil han og snudde meg rundt, jeg lente meg mot glassdøren smilende mens jeg så inn i de blå øynene hans, jeg rufset til det nå brunblonde håret hans. Han tok papiret i hånden min i sin og så ned på skriften hans.

-How long has it been now... Spurte han uten å se opp fra det lille arket.

-Let's see... You were 19, I was turning 18... 19...91. 1991. Nikket jeg etter en liten betenkningstid.

-Damn, you're old. Lo han, jeg himlet med øynene og møtte blikket hans mens jeg snudde meg rundt mot han med hevede øyenbryn.

-You're older than me, smart ass. You're the old one here! Han dyttet meg inntil glassdøren med et smil.

-Sure about that? You want me to prove it maybe... Sa han og så meg inn i øynene.

-Not now. Sa jeg med store øyne mens jeg ristet på hodet med et lite smil mens jeg dyttet han bort og la arket tilbake i medaljongen min.

-Tease. Påpekte han surt og møtte blikket mitt idet jeg snudde meg rundt igjen, han falt ned i sofaen i et stort sukk, jeg så på han stille.

-What was the name of that rap you made... Super..? Han så opp på meg spørrende.

-You mean Superman? Jeg nikket og fant frem en Red Bull. -Why?

-Nothing... Smilte jeg lurt, han hevet øyenbrynene mot meg. 

-Come on, what's up with it? Lo han og reiste seg opp fra sofaen og gikk mot meg sakte.

-Nothing, just... As we're talking about teasing... I just thought of that... Mumlet jeg smilende, han hevet øyenbrynene mot meg i et glis mens han lente seg mot kjøkkenbenken og så på meg. 

-'I can't be your Superman, and bitch you make me hurl' is teasing to you..?  Lo han, jeg møtte blikket hans.

-Excuse me, but have you even seen your own music video!? You're hard to get and sexy. Han hevet øyenbrynene mot meg smilende og ristet på hodet, jeg sukket og gikk bort til han. -Come here then... Sa jeg og la armene rundt skuldrene hans og kysset han lett, han la armene rundt midjen min og dro meg inntil han. Jeg slapp kysset og så han inn i øynene smilende, han så inn i øynene mine alvorlig. -Why so serious... Sa jeg med trutmunn, han smilte kort.

-I'm just thinking... Jeg lo kort.

-Then stop thinking, it's not good for your humor... Han himlet med øynene.

-If I stopped thinking and just acted on my instincts, we'd be fucking right now... Jeg lo og bet meg i underleppa.

-Really? Jeg førte hånden min opp overkroppen hans sakte, han så inn i øynene mine. -Why do you think all the time, whiteboy..? Han humret kort og lot hendene sine hvile på hoftene mine. Forsiktig førte han hånden opp til det blå kinnet mitt, jeg lukket øynene og fokuserte på berøringen hans. Den lille smerten som brant gjennom kinnet av den forsiktige berøringen hans gled vekk fra tankene mine...

-Don't let anyone tell you, you ain't beautiful... Be proud of who you are... Anybody who say differently can all get fucked, just stay true to you... Jeg åpnet øynene mens en tåre trillet ned kinnet mitt, han så meg inn i øynene og tørket kinnet mitt forsiktig. Han fikk et tankefullt glimt i øynene og han begynte å mumle noe forsiktig.

-What? Spurte jeg og la hånden min på kinnet hans, han møtte blikket mitt med store øyne.

-Give me a pen. Sa han raskt, jeg fikk store øyne og løp bort til kjøkkenbenken. Jeg dro til meg en penn og et papir. Jeg løp bort til han og han dro det til seg. Han satte seg ned ved bordet og begynte å skrive ned med den lille skriften sin.

-Oh my god, you're writing... Sa jeg med store øyne, han sa ingenting og fortsatte å skrible ned. Jeg så over skuldrene hans og fikk tydet frem ord som: Shoes, Beautiful og Me... Jeg gispet kort da jeg fikk frem en hel setning: The fact that I may be done with rap, I need a new outlet...

-I'm not quitting. Han stoppet og skrive og møtte blikket mitt, før han så bort på den innrammede jakken til Proof som hang på veggen. -I'mma raise from these ashes, for you... Han kysset meg raskt. -And him. Jeg smilte til han og så bort på jakken mens jeg tok Marshall sin hånd i min.

-I love you... Sa jeg uten å slippe blikket fra Proof's jakke.

-I love you too... Sa Marshall tilbake og klemte hånden min forsiktig, begge sitt blikk så på jakken til Proof. Jeg kjente tårene presse på og så ned i gulvet mens jeg snufset.

-I miss him, Marshall... Presset jeg frem, han dro meg inntil han i en klem og hysjet på meg stille. -He brought us together in the first place... Without him, I wouldn't have been in the same room as you that day... Han sa ingenting og strøk hånden sin over ryggen min. Men bare det at han var her, var all den trøsten jeg trengte. Og det visste han, jeg holdt han tett inntil meg og gråt inn i skulderen hans mens tankene mine gikk tilbake til da tidene var mye enklere, da alt passet sammen og ingenting var vanskelig...

Til den gangen Proof fant meg og Marshall dritfulle på baren og fikk oss inn på det rommet sammen...