WAKE UP CALL

6 AM

Marshall satt stille å så på filmen med armen rundt meg, jeg så bort på han og la hånden min på kneet hans forsiktig. Blikket hans gikk ned på hånden min.

-What's on your mind, Whiteboy? Sa jeg forsiktig, han møtte blikket mitt og smilte til meg lett.

-Nothing... Jeg så på han stille, vær så snill å si det... Jeg vil vite hva det her er for noe... -I gotta go in a few hours. Jeg fikk et spørrende uttrykk.

-Why?? Spurte jeg og lente meg mot han, han lot meg legge meg i armkroken hans og la armen sin rundt meg mens han kyset meg på pannen. 

-Business... I'll be home early tomorrow. Jeg svelget hardt.

-You'll be gone the whole night? Can I come with you? I can't sleep alone... Sa jeg forsiktig, han humret en liten fremtvunget latter.

-I'm sorry baby, you can't come with me... I'll promise to be fast. Mumlet han stille, jeg så ned på hånden min og ristet på hodet forsiktig. Ikke skad deg vær så snill... Vær så snill... Ikke la dem skade deg...

________Marshall's POV______

Jeg kysset henne på kinnet og reiste meg opp.

-I love you. Sa jeg igjen og smilte til henne beroligende, jeg hatet å måtte dra fra henne slik uten å fortelle henne sannheten. Jeg vet at hun vet jeg skjuler noe for henne, men det er til hennes eget beste... Jeg gjør det for deg, baby... -I'll be as fast as I can. Sa jeg og gikk ut døren, jeg blinket bort tårene da jeg satte meg inn i bilen.

The Fist. 

Ja, vet... Høres jævlig feil ut om du tenker på samme måte som meg, men det er det han blir kalt. Jeg skjønner ikke hvorfor jeg fant han av alle folk som solgte weed og piller... Men... Det er jo typisk min flask eller hva... 

Jeg startet opp bilen og kjørte ut oppkjørselen mens jeg strammet grepet om rattet. 

Navnet hans høres kanskje feil ut, men typer er virkelig ikke noen du ville like å ha som fiende. Han er sjefen over et stort firma, tror jeg. Jeg er ikke helt sikker, kan ikke huske en drit. Husker bare trynet på han.

Jeg kjøpt dop fra han for å si det sånn, og jeg har kjøpt fra han lenge. Veldig lenge. Siden før jeg ble berømt, jeg kjøpte så mye at jeg endte i gjeld og da jeg ble berømt og fikk penger, kjøpte jeg bare mer dop og betalte aldri gjelden jeg hadde fra før, jeg betalte bare for det jeg kjøpte der og da. 

I'm a fucking idiot... 

Ikke nok med at jeg sikkert kommer til å være i skikkelig trøbbel nå, men nå er Alex også i trøbbel! På grunn av meg! Jeg kan ikke la noen skade henne, ikke på grunn av meg eller noen i det hele tatt... Heller meg enn henne.

Jeg parkerte bilen utenfor det forlatte lagerhuset og svelget hardt, here goes nothing... Jeg holdt smykkene jeg hadde fått av Hailie i et godt grep i hånden min og kysset dem raskt før jeg åpnet hanskerommet og tok pistolen min. Jeg så på den stille før jeg ladet den opp med kuler, men la den tilbake igjen og gikk ut av bilen. Jeg så ned på håndleddet mitt der armbåndet jeg hadde fått av Alex var.

-I love you baby... Sa jeg stille og låste bilen, og gikk inn i det store lagerhuset...

______Alexis' POV____

Jeg lå i sengen og så på klokken tikke, 6 am... Han dro 9 pm og han er fortsatt ikke hjemme... Jeg så på klokken tikke med tårer i øynene. Hvor er han...

Plutselig hørte jeg ytterdøren åpne seg nede og fikk store øyne, Marshall..! Jeg satte meg opp i sengen idet døren nede ble låst og jeg hørte fottrinn bevege seg sakte opp trappen. Han åpnet døren til soverommet og jeg så bare det mørke omrisset av han. Det var lys bak han og mørkt på rommet, så jeg så ikke ansiktet hans eller noenting. 

-Marshall, you okay? Spurte jeg raskt og så på han, jeg prøvde å tyde ansiktet hans, men jeg så ingenting. Jeg så bare skyggen hans på en måte, omrisset av han. Jeg lente meg mot lyset på nattbordet for å skru på lyset.

-Don't. Sa han raskt, jeg fikk store øyne. Oh my god... They hurt him didn't they?? 

-Why not? Spurte jeg engstelig og lente meg tilbake i sengen sakte med et redd uttrykk i ansiktet mitt.

-Cause I'm tired and want to sleep... Don't wake me up by turning on the lights. Han gikk rundt sengen sakte, jeg fulgte med på bevegelsene hans. Jeg så han dro av seg t-skjorten sin og kastet den på gulvet mens han sparket buksa av seg. Han la seg ned i sengen og la dynen over seg. Jeg så bort på han redd da han ikke sa noe mer, jeg bare så på han helt til jeg hørte den lave snorkingen hans. Forsiktig la jeg meg ned under dynen igjen med ryggen mot han og bare begynte å gråte.

Skal jeg skru på lyset? Burde jeg skru på lyset?