WAKE UP CALL

Wanna try?

Jeg gikk bort til skranken på sykehuset neste dag og smilte til henne lett.

-Hi, I'm here to see Marshall Mathers? Sa jeg, hun så ned på noen ark før hun møtte blikket mitt.

-He was signed out today. Sa hun, jeg nikket raskt og takket henne før jeg snudde meg rundt og gikk tilbake ut døren. Er han ikke her?? Hvorfor ringte han ikke? 

Jeg gikk ut av sykehuset og satte meg inn i bilen, da er han vel kanskje hjemme. Men hvorfor ringte han ikke?? 

Jeg kjørte opp oppkjørselen hans og parkerte bilen før jeg gikk ut og bort til døren, jeg ringte på før jeg tok i dørhåndtaket. Døren var åpen, da er han hvertfall hjemme.

-Marshall? Sa jeg og gikk inn i stua, nope. Jeg gikk ned trappen til studioet, og så inn døren. Han var ikke der heller-- 

Thud, thud, thud, thud-thud...

Jeg snudde meg rundt til en åpen dør bak meg, der var han. Jeg fikk store øyne og lente meg inntil dørkarmen smilende.

Han hadde på seg blå skjorts og ikke noe på overkroppen, han sto med ryggen mot meg og slo til en boksebag... Huden hans glinset av svette og bagen beveget seg voldsomt da slagene hans møtte den.

-Marshall?? Spurte jeg igjen med et glis, han slo til bagen en siste gang og snudde seg rundt. Han møtte blikket mitt andpustent.

-Hey. Sa han og tok av seg en hanske. -Sorry I didn't call or anything, wanted to get my mind on something else. Toss me that bottle... Jeg gikk bort til bagen hans og kastet flasken til han, han tok en stor slurk.

-It's okay, I knew where you'd be. Sa jeg og så på de nå bulende musklene hans mens de glinset i svette, han så på meg stille mens han tok av den andre hansken.

-Wanna try? Jeg møtte blikket hans.

-Uhm, I don't know... Lo jeg, han smilte kort og kom bort til meg.

-Come on, I'll show you. It's not that hard. Han tok hånden min i sin, jeg så ned på bandasjene rundt hånden hans spørrende.

-Why do you have those? Spurte jeg og pekte på hånden hans, han så hvor jeg pekte og ba meg sette meg ned på benken.

-You gotta wear them under your gloves, you'll hurt your knuckles if you don't. Sa han og tok hånden min i sin, jeg så opp på han idet han tok på meg boksehanskene.

-How come I don't get that... Sa jeg stille, han møtte blikket mitt.

-Cause I don't want you to hurt yourself, you won't be hitting hard. Promise me that, Whitegirl? Jeg lo kort og nikket. Han gikk bort til boksebagen og stilte seg bak den. Han møtte blikket mitt.- Come on, I'll show you what to do. Jeg reiste meg opp og gikk bort til han, jeg følte meg utrolig liten i boksehanskene hans... -Hands up, you wanna protect your pretty face don't you? Jeg smilte og holdt hendene mine opp foran ansiktet mitt. -Bend your knees slightly, that way you get more freedom to move. And jump a little around, you won't get cold--

-I'm not a proffesional boxer, I'm just a newbie. Lo jeg, han himlet med øynene mot meg.

-Out with your ass. Sa han, jeg gjorde som han sa og lo kort.

-Why??

-No reason really, just wanted to see you do it... Jeg stilte meg opp som vanlig igjen og hevet øyenbrynet mot han. -Aigh't, try some punches. 

-Where? Spurte jeg lurt.

-On the punching bag, smart ass. Jeg braste ut i latter.

-Which one?? Han møtte blikket mitt og pekte på meg med et smil og ristet på hodet. -Fine, this one. Lo jeg og slo så godt jeg kunne, han nikket raskt.

-Good, that was almost a perfect jab. Sa han, jeg så på han spørrende. -The punch you almost did is called a jab. Let me show you... Han gikk bak meg og stilte seg inntil meg bakfra, jeg fikk store øyne. Nei, ikke tenk sånn!! SHHHH!! Han holdt rundt håndleddene mine. -You did this... Han førte armene mine slik jeg hadde slått. -Which is almost right, but you need to do it more like this. Directly from your position in front of your face, you'll punch fast, quickly and straight ahead. Like this... Sa han og førte hendene mine slik han hadde sagt. -Got it? Spurte han lavt.

-Yeah... Sa jeg og så ned på hendene hans på mine idet han forsiktig førte dem ned mot hoftene mine, forsiktig slapp han armene mine og lot hendene sine hvile på hoftene mine. Gud, som jeg savner deg... -Marshall... Sa jeg ristet forsiktig på hodet, jeg snudde meg mot han og møtte blikket hans. Han så meg inn i øynene og tok hendene mine i sine. Han strøk tommelen over hånden min, jeg lukket øynene med et sukk, jeg kan ikke...

-Please, Alex... Just one more night, one last time... Jeg ristet på hodet forsiktig selv om jeg skrek ja innvendig, jeg visste det ville være galt. -Please, I miss you Alex. I miss you as mine, just one more night... Han la tommelen under haken min og jeg åpnet øynene, de blå øynene hans så på meg trist. -I'm going to lose you forever, just give me one more night... One more night to make you never forget what we had and what we'll probably never get. Han lente seg mot meg til leppene våre møttes og førte hendene sine rundt meg, jeg prøvde å ikke gi noe tilbake. Jeg visste jeg kom til å føle meg helt jævlig i morra i så fall... Han slapp kysset og så meg inn i øynene. -I love you. Sa han, jeg fikk tårer i øynene og bare nikket.

-I know... Sa jeg og kjente klumpen i halsen vokse. -I love you too... Sa jeg og møtte blikket hans etter å ha tørket tårene. -...One more time... Han fikk store øyne og dro meg inntil seg igjen, og denne gangen svarte jeg. Han løftet meg opp og jeg førte beina mine rundt han mens jeg førte fingrene mine gjennom det korte håret hans... 

-I've missed you... Sa han og gikk opp trappen med meg rundt han, jeg skjønner fortsatt ikk hvordan han klarer å bære meg opp trappen uten å klage. Jeg er da ingen fjær heller... Han gikk inn på soverommet og jeg la meg ned på ryggen i sengen mens han fulgte etter leppene mine og la seg over meg. Jeg førte hendene mine rundt han og dro ned buksene hans mens han dro av meg toppen, så jeg bare var i bh og bukser. Han førte hendene sine forsiktig ned midjen min og snudde oss rundt så jeg var på toppen. 

-God, I've missed you too... Sa jeg og sparket av meg helene, jeg kommer til å angre på dette neste gang jeg ser Brian... Men fy faen, det er Marshall...