WAKE UP CALL

I'm here!!!

_____Marshall's POV_____

To dager... Fortsatt ingen ting... Jeg har ikke forlatt henne et sekund, jeg har alltid vært her. Ikke dratt hjem, ikke spist, ikke drukket, ikke tatt øynene mine vekk fra henne. Tommelen min var nummen siden jeg strøk den over hånden hennes non-stop. 

-Son, you need to eat. She wouldn't have wanted you to starve would she? Jeg så raskt bort på Anne idet hun gikk in gjennom døren med et brett med mat. Jeg så tilbake på Alex igjen og lo kort.

-She would've shoved the food down my throat if I ever said I didn't want no food... Lo jeg og så på ansiktet hennes med et sukk.

-You do realize she has that from someone right...? Lo hun kort, hun så på meg truende mens hun rakte brettet mot meg. Jeg så bort på Alex igjen og kysset henne på det bleke kinnet hennes før jeg tok brettet og reiste meg opp, jeg gikk bort og satte meg ned ved bordet. Anne satte seg i stolen min og kysset nesen hennes med et sukk, hun så bort på meg. -Eat, Alex won't be the only one who's gonna be mad at me if you starve to death. Jeg hevet øyenbrynet spørrende.

-Who else? Mumlet jeg og tok en bit med et lite sukk.

-Millions of Stans would come kill me if they find out I killed their leader. Jeg lo kort og himlet med øynene. Hun så bort på meg og så ringen jeg hadde på lillefingeren min, hun så på meg spørrende. -Aren't that ring a little too feminine for you, Marshall..? Lo hun nervøst, jeg møtte blikket mitt.

-Oh shit... It's.... It's Alex' ring. Jeg så henne inn i øynene. -Sorry, I forgot to ask for her hand through you. Hun fikk store øyne og så på Alex med store øyne før hun møtte blikket mitt.

-You don't need to ask me, I've always wanted you to have her... Smilte hun og tørket tårene hennes, jeg la maten min ned og reiste meg opp for å trøste henne. -NO! Sit your ass down and eat! Sa hun strengt og pekte på meg, sakte satte jeg meg ned og spiste igjen mens jeg sendte henne et blikk. -Oh, don't worry about me! Worry about yourself for once... You're too humble for your own good, you see everyone else that is hurt and take care of them so you forget to care for yourself. un smilte til meg lett, jeg tygget brødskiven sakte mens jeg så på henne. -Just remember to take care of yourself as well, you're important to Alex and Alex is important to you...

Jeg nikket forsiktig og så på Alex stille.... Våkn opp jenta mi... 

-I'd give anything to hear her laugh right now... Sa jeg stille, hun smilte og gikk bort til meg og la hendene sine på skuldrene mine forsiktig.

-I know, Marshall... I know... Hun så bort på henne. -But we know she's gonna make it don't we... She has always been a strong girl... Hun maserte de tunge skuldrene mine mens jeg så Alex med et sukk.

-Then why doesn't she wake up.... Mumlet jeg, hun strøk meg over kinnet og klemte rundt meg.

-Strong people fall once in a while too... Sometimes it takes longer for them to return to their rightful place... Jeg så ned på hendene hennes med et lite smil.

-Y'know... Ever since I met Alex and met you... I've always thought of you as the mom I never had... Sa jeg med en brast stemme. -I always had a place to be whenever Debbie threw me out, always. And when I got to your place, you treated me so good... Fresh pancakes every morning... And your soup though... Hun kysset hodet mitt forsiktig. -I just wanna say... Thank you, that meant a ton to me... I'm so damn grateful for everything you've done for me and for Alex. Jeg snudde meg mot Anne med et lite smil. -I love you, thanks... You're one of my heroes. Hun så på meg med tårer i øynene og dro meg inntil seg igjen mens hun kysset meg på nesen. 

-I love you too, son... From your pointy nose to your crooked smile. Jeg klemte godt rundt henne og lukket igjen øynene. I armene til Anne, følte jeg meg virkelig ønsket og elsket. Jeg husker faen ikke sist jeg klemte mora mi en gang... Anne klemmer jeg nesten hver dag når hun er på besøk...

____Alex's POV____

-Y'know... Ever since I met Alex and met you... I've always thought of you as the mom I never had... Jeg prøvde å åpne øynene.  -I always had a place to be whenever Debbie threw me out, always. And when I got to your place, you treated me so good... Fresh pancakes every morning... And your soup though... Marshall. Marshall! Jeg er her!! Jeg prøvde å gi fra meg en lyd. -I just wanna say... Thank you, that meant a ton to me... I'm so damn grateful for everything you've done for me and for Alex. Mamma er her også... Marshall og mamma... Jeg vil våkne!! Hvorfor våkner jeg ikke!!! -I love you, thanks... You're one of my heroes...

-I love you too, son... From your pointy nose to your crooked smile. Mamma!!! Jeg er her!! Jeg er våken!!! MARSHALL!!! JEG HØRER DEG!!! Hvorfor våkner jeg ikke...!! Jeg vil våkne. Jeg følte noen stryke hånden min.

-Come on, baby... I miss you... Jeg prøvde desperat å våkne, MARSHALL!!! JEG ER HER!!! JEG ER VÅKEN!! JEG HØRER DEG!!! -Alex? Han tørket kinnet mitt. -Anne, she's fucking crying!! Alex! Can you hear me?? JA!! JA, JEG HØRER DEG!!! Marshall...!! 

-That's... Alexis?! Hun grep tak i den andre hånden min idet alt begynte å bli mørkt.

-Alex? Alex?? Wake up baby, come on... Come... Here... Wake... Love... Så ble alt svart og jeg hørte ikke noe mer.