Vi gikk bortover gaten stille for oss selv, Proof måtte dra hjem så jeg og Marshall gikk rundt i de mørke gatene til Detroit alene. Vi så ned i bakken mens vi gikk bortover.
-But, you ain't coming on visit neither? Spurte Marshall og brøt den kleine stillheten. Jeg så opp og møtte blikket hans.
-I hope so, and not just one day in that case... Maybe I can stay at dad's place... Sa jeg tankefull, men Marshall kremtet høyt så fort han hørte ordet "pappa" fra meg.
-Are you nuts?? He get's wasted EVERY motherfucking night and you and I BOTH know he'll end up beating you! Don't you even consider staying at his place... Sa han surt og klemte meg lett. Jeg smilte kort av reaksjonen hans og så opp på stjernehimmelen.
-What am I gonna do then? Spurte jeg trist og gikk vekk fra fortauet og inn på den smale skogsstien gjennom skogen. Marshall fulgte etter.
-Stay at my place then, or rather me and Kim's place.... Sa han, jeg møtte blikket hans med store øyne.
-I'm PRETTY sure she won't let me stay, Slim.... Sa jeg og sukket stille for meg selv da vi gikk inn i en stor åpen lysning midt i skogen med en stor dam.
Marshall og jeg pleide å leke her som små, vi lagde trehytter i trærne på høsten, badet i dammen på sommeren og lagde igloer på vinteren. Gode minner...
-Haha, long time since last time we were here... Sa Marshall tankefull og smilte til meg, jeg smilte lett tilbake og så utover den mørke, forlatte plassen.
-Remember me though, don't forget me, aight? Cause I won't forget you, you crazy whitegirl... Sa han smilende, jeg lo kort og rufset til det korte blonde håret.
-Forget you? Your name is practically tattoed in my brain, you ain't leaving from it! Haha! Lo jeg og blunket til ham.
-Haha, but siriously though. Keep in touch, send me letters and pictures. Give me updates on everything, I promise to answer as fast as I can... Sa Marshall, jeg stirret på ham smilende.
-I promise, but I ain't leaving yet. Let's talk about somethin else.... Sa jeg og smilte lurt for meg selv mens jeg gikk ned mot dammen, jeg følte blikket hans i nakken og hørte han fulgte etter meg. Jeg stoppet rett i vannkanten og så utover vannflaten.
-What are you thinking? Spurte han og så på meg mens han stilte seg ved siden av meg, jeg snudde meg mot ham smilende.
-Bad move, whiteboy... Sa jeg smilende og dyttet han ut i vannet. Han fikk store øyne og ramlet sidelengs ute i dammen, som ble raskt dyp når du først gikk ut. Hele han havnet under vann og til slutt tittet han opp mot meg andpustent.
-Oh, I swear, I'm gonna fucking kill you, Alex!!! Sa han smilende og viste meg fingeren mens han plasket rundt som en and, hahaha! Jeg holdt på å le meg i hjel av synet og mistet balansen i latterkrampen. Jeg prøvde å holde meg opp og klarte det nesten da jeg kjente noen våte hender som tok tak rundt meg i en stor klem.
-MARSHALL!! Pep jeg mens han gikk ut i vannet latterfull.
-Let me go!! Hylte jeg smilende, han lo kort.
-Okay. Sa han og slapp meg ned i dammen. Jeg hikstet så fort jeg kom meg til overflaten og så opp på ham surt.
-You TOLD me to let you go, so don't be mad at me!! Sa han lurt og snudde ryggen til meg for å gå ut av dammen, men da hoppet jeg opp på ryggen hans så han datt bakover ned i vannet.
-ALEX!!! HAHAHAH!!! Lo han da vi begge kom opp til overflaten smilende, vi smilte til hverandre og ga hverandre et skikkelig "fuck you" fjes før vi begge brast ut i latterkrampe nok en gang.
YOU ARE READING
WAKE UP CALL
FanfictionAlexis Cubard og Marshall Mathers har vært venner siden barneskolen, de har hjulpet hverandre i tykt og tynt. Nå for tiden sliter Marshall med det å fryse på scenen midt i en battle, og han mister troen på seg selv. Alexis vet at hun alltid kan regn...