WAKE UP CALL

DO YOU KNOW HOW THAT FELT?!

Hun sa ingenting og møtte det sjokkerte blikket mitt med store øyne.

-Are you... Still, uhm... Mad? Spurte hun lavt, jeg åpnet munnen for å si noe, men Marshall kom meg i forkjøpet, han var dessuten litt roligere.

-Why are you here? In general, you live in New York, why the fuck you here in the D for? Spurte han, hun så på han spørrende.

-...The D?? Jeg slapp ikke blikket fra henne en eneste gang.

-Detroit, the D. Why you here?Ja, takk det vil jeg også gjerne vite..??

-I...Brian, he uh... I broke up... Hun møtte blikket mitt. -No guys between bestfriends, right..? Spurte hun nervøst. Jeg svarte ikke, bare stirret henne ned med blikket mens jeg gnisset tenner irritert. Hun så bort på Marshall og tilbake til meg igjen. -So, you guys back togeth-

-Fuck off, Stacy! Braste jeg inn, hun smalt igjen munnen og så på meg trist.

-Wow, wow, WOW! The fuck's goin on here??? Proof kom gående opp bak oss og møtte blikket til Stacy spørrende. -Ain't that-

-Yeah, Stacy. Alex's best-

-EX-bestfriend. Jeg avbrøt Marshall og så blikket til Stacy slapp Proof og så ned i bakken mens tårer dannet seg i øyenkroken hennes.

-Hey, ex?? The fuck happend? You can't leave you bestfriend like that? Sa Proof, jeg kjente jeg boblet av sinne på uviten hans for øyeblikket.

-Nah, dude... It's fuckin understandable... She was with her boyfriend-at-the-time and he told Alex he cheated on her with Stacy.

-Woah, damn... But shit happens people!

Jeg snudde meg rundt og møtte blikket til Proof med store, irriterte øyne.

-DO YOU KNOW HOW THAT FUCKING FELT!? Jeg snudde meg tilbake til Stacy med tårer i øynene. -You were my BEST friend!! HE WAS MY BOYFRIEND!? How the fuck could you... Jeg ristet på hodet mot henne, hun begynte å gråte hun også, men slapp ikke blikket mitt.

-I'm sorry... Hulket hun, jeg dro henne inntil meg.

Så mye som jeg hatet henne for det hun hadde gjort, hadde jeg savnet bestevennen min.

-There ya goo... Sa Proof og klappet oss begge på skuldrene smilende.

-You're such a peacemaker, ain't you... Lo jeg og møtte blikket til Proof da han sendte meg et lurt smil.

-I don't want no murders around me! Sa han forsvarlig og dro med seg Marshall vekk fra oss så vi fikk være alene.

Jeg slapp ikke klemmen og kjente savnet og hullet i brystet mitt tettet seg igjen av tilstedeværelsen hennes.

-Oh my god, I've missed you... Snufset hun. -I'm so sorry...

-Forget it, please... Just forget it... Hulket jeg og klemte hardere, tanken på at jeg faktisk har overlevd uten min bestevenn så lenge er helt utrolig...

Hun slapp klemmen, øynene hennes var røde og fulle av tårer da hun møtte blikket mitt.

-Friends? Spurte hun og lo kort, jeg smilte til henne gjennom tårene og nikket.

-BEST friends... Smilte jeg og dro henne inntil meg nok en gang.