WAKE UP CALL

I loved you and I still do....

Jeg satt i sengen og bare ventet på at telefonen skulle ringe, ventet på at noen hadde blitt drept eller at han hadde... Jeg ville ikke tenke på den siste der, men jeg hadde ikke noe valg der...

Etter nok en time reiste jeg meg opp og gikk på do før jeg gikk til stua og satte meg ned i sofaen. Jeg så ut av vinduet mens jeg holdt bena mine trygt inntil brystet mitt, klemte dem inntil meg mens jeg så ut av vinduet og ventet på at ytterdøren skulle åpne og Marshall skulle komme gående inn.

Noe som var det motsatte av det som faktisk skjedde.

Plutselig ringte det på døren, jeg hoppet opp og løp bort til døren og så ut av kikkehullet, jeg fikk store øyne da jeg så det brune håret, de brune øynene og han generelt. BRIAN..!?

-Alexis?? Are you in there? Spurte han  og banket på døra, jeg ristet på hodet og tok opp mobilen min, jeg ringte opp Marshall og la mobilen min i lomma igjen. Vær så snill å ta telefonen... Vær så snill, Marshall... Jeg svelget hardt og åpnet døra, jeg ba til meg selv at han hadde svart telefonen nå... Brian fikk store øyne da jeg åpnet døra, før han kremtet kort. -Is uh... Is Marshall here? Jeg hevet et øyenbryn.

-Why? You scared he'd beat you up because you've been breathing the same air as I have by showing up here..? Sa jeg surt med smale øyne, han sukket og møtte blikket mitt.

-So he's... not here? Sa han stille, jeg svelget hardt og stirret han inn i øynene.

-Yes, he is. Want me to call him downstairs!? Han fikk store øyne og ristet på hodet, jeg slapp ut et pust jeg ikke visste jeg holdt inne, dette gikk ikke forbi Brian's viten... Han hevet et øyenrbyn og tok et skritt mot meg, jeg tok et skritt bakover raskt. -Get out!! I'll call him downstairs!!! VÆR SÅ SNILL MARSHALL, VÆR SÅ SNILL Å SI DU HAR SVART PÅ TELEFONEN!!

-Call him downstairs then. Sa han utfordrene og krysset armene over brystet mens han så meg inn i øynene. Jeg bet meg i underleppa engstlig og så på Brian redd, han smilte kort. -He's not here is he... Jeg svelget hardt og tok enda et skritt bakover idet han tok et skritt frem og lukket døren bak seg. 

-Get the fuck out of my house!! Skrek jeg, han sukket og så ned.

-I wanna talk to you Alexis... Sa han stille.

-Well I'm done talking to you!!! Get out before my fucking boyfriend beats the shit out of you... AGAIN!!! Han møtte blikket mitt med lynende øyne og tok opp en pistol fra baklomma, jeg fikk store øyne.

-IF I CAN'T FUCKING HAVE YOU, THAT WHITETRASH RAPPER CERTAINLY ISN'T!!! I'M WAY BETTER THAN HIM!!! Skrek han mens han veivet pistolen mot meg, jeg så på den med store øyne og falt ned på knærne. Jeg sniffet luften forsiktig, alkohol... Akkurat som jeg trodde... Han er full...

-P-please don't... S-shoot me... Mumlet jeg. -And he's n-not a whitetrash rapper... Jeg så opp og inn i øynene hans. -And you may be right that there are people out there who's better than him... But you are certaintly not one of them! Så hørte jeg et klikk og så ned i gulvet mens jeg skalv hardt.

-I loved you and I still do. He took you away from me... Mumlet han mens han så på meg med valpeøyne, Marshall looks cuter... Tenkte jeg for meg selv og så bort. Vær så snill Marshall... Si at du er på vei...