-I can't fucking believe this! Marshall braste inn døra hjemme hos meg, jeg og Deshaun (Proof) fulgte etter han hakk i hel.
-Relax, man! You'll get em' next time. Sa jeg mens jeg gikk til kjøleskapet for å hente oss noen øl. Marshall hadde fryst igjen, han hadde ikke klart å få ut et eneste ord mens han sto der oppe på scenen mot Prince K, jeg så på ham at han hadde et bra comeback på lur også!
Jeg gikk bort til dem og satte med ned i stolen ved sofaen, jeg ga dem en øl-faske hver.
-You said that the last time, Alex. Fuck it... Sa han og tok en stor slurk øl, lente seg frem og satte den på bordet med et dunk.
-Aight man, forget about that shit! Prince K ain't nothin! I guarantee you, you'll get him next time, dooey. Sa Proof og klappet han på ryggen trøstende.
-...I don't know, man. What if I'm not...
-Aight! Stop right there, motherfucker! Sa jeg strengt og pekte ølen mot ham. -You ain't gonna say that shit, that shit is stupid! Aight! Me and Proof, we've heard you, man. You're dope! So shut your lying mouth fore' I do it for you! And you know I'll punch you! Sa jeg truende, Marshall nikket og lente seg forover og la ansiktet i hendene sine.
-Ey yo, Alex? What time is it? Spurte Proof etter en stund, jeg så på ham dumt.
-The clock's right there, you douche! Sa jeg og lo kort, Proof så på meg smilende og snudde seg for å sjekke tiden.
-Oh shit, I gotta go man... Sorry, guys... Sa han og ga oss begge en broderlig klem hver før han gikk ut.
-See ya! Ropte jeg etter han idet han gikk mot døra, han k-et meg tilbake idet døren ble slengt igjen.
-Aigh't, M&M. Spit it! Sa jeg og tok enda en slurk av ølen, Marshall så opp og ristet på hodet.
-Nothin', aight! You got any cigarettes? Spurte han for å komme inn på et annet tema, jeg sukket og tok opp den lille esken med røyk fra lomma og kastet den til ham.
-Thanks. Sa han, tok ut en røyk og satte den inn i munnen. Før han fikk spurt kastet jeg lighteren til han.
Han tente røyken og tok et par store drag med lukkede øyne. Rommet ble fullt av røyklukt og røyk, jeg ble sugen på en selv!
-Toss me one... Sa jeg, han lukket opp øynene og kastet esken til meg, lighteren fulgte rett etter.
Jeg tente en røyk og dampet frederlig for meg selv en stund før jeg kom på noe.
-Are you good with Kim yet? Spurte jeg og Marshall tittet opp sørgelig, tar det som et nei...
Marshall kranglet med Kim igjen, den bitchen tror ikke han kan bli noen rapper siden han er hvit. Kjerringa har faen meg ikke dukket opp på EN battle! Burde hvertfall støtte han litt?!
-You can sleep here... Sa jeg, jeg visste regla. Når Kim og han kranglet ble han alltid den som dro vekk. Og morens hus, var langt nede på liste over hvor han skulle sove for å si det sånn...
Han møtte blikket mitt takknemmelig før han tok enda et drag og stirret ut i lufta.
-Do you think I'll ever be famous? Spurte han helt ut av det blå og møtte blikket mitt. Jeg så på ham tankefullt.
Jeg hadde ikke tenkt på det, men han var et talent. Det var helt sikkert!
-If you stop choking, then sure! Sa jeg slemt, han kastet røyken sin på meg surt. Jeg lo høyt og beklaget meg over den slemme bemerkningen.
-Sorry man, I just had too... Lo jeg, han nikket til meg surt før han viste meg fingeren.
-Fuck you too, Marshall... But, yeah! Think about it man, concert after concert... If you get famous, I'mma travel around with you! Promise me that?? Spurte jeg, jeg kjente synet bli blurry av ølen, diiigg!!
-And Proof, y'all can be the backup singers!! Sa han og lo høyt, jeg hoppet opp fra stolen og opp på ham. Vi begynte å slåss, på gøy selvsagt!
-I ain't no backup singer, Em! Hahah! Lo jeg og til slutt ga vi oss begge to og datt sammen i sofaen. Det var stille en stund.
Marshall var en god venn, vi hadde vært venner siden barneskolen, til han slutta... Mens alle vi andre i klassen gikk oppover måtte han ta 9. Klasse 3 ganger, til slutt gadd han ikke mer og slutta helt. Som om det ikke var nok, ble han mobba noe jævlig av D'Angelo Baily, jævelen kastet han inn i skap, banket han gul og blå, han endte til og med i koma i 10 dager på grunn av han! Ikke nok med komaen, ble han nesten døv på det ene øret, det er han fortsatt også, han ble blind i noen dager etterpå i tillegg...
-Yo, you okay, man? Jeg tittet opp på ham og tok meg selv i å bite meg hardt i underleppa, Marshall visste at jeg da var sur.
Jeg så opp og inn i øynene hans, jeg hadde visst at øynene hans var blå, men nå var de så veldig blå og... Jeg ristet fort av meg tanken og nikket til ham.
-Yeah, I'm good... Whatever... Sa jeg og drakk opp resten av ølen og slapp ut en lang rap. Han lo høyt før han tok resten av ølen sin og forberedte seg på en lang rap selv.
Han slapp løs en laaang rap som endte med at begge to lo sammen i latterkrampe.
Vi lo lenge og trutt, haahaha!!
_____________________
Jeg våknet opp med en kraftig hodepine dagen etterpå i min egen seng, jeg snudde meg rundt og så at Marshall fortsatt sov.
Jeg hadde ikke en gjeste seng, og Marshall så ikke ut til å bry seg noe særlig om at han sov i samme seng som meg heller. Hva var problemet uansett? Vi var jo bare venner, ikke noe annet var mellom oss... Ingen ting...
Hva faen? NEI! Jeg slo meg selv fysisk, det var litt for hardt noe som gjorde at jeg reagerte.
-OW! Sa jeg, litt for høyt. Marshall stønnet trøtt og åpnet øynene.
Han møtte blikket mitt trøtt.
-Why did you hit yourself?? Spurte han, jeg så på han rart og prøvde å spille det bort.
-Hit myself? You drunk, whiteboy?? Spurte jeg og gned meg selv i ansiktet for å våkne opp.
-...You have a red handprint across your face, whitegirl... Sa han og pekte på meg, shit... Jeg snudde meg rundt så han ikke så det og dro dynene vekk.
Jeg løp over soveromsgulvet og inn på badet og så meg selv inn i speilet. Et stort rødt håndmerke var over kinnet mitt.
-When is the next battle? Ropte jeg ut til ham, jeg fikk ikke noe svar og snudde meg rundt. Han så ned.
-Marshall? The next battle? Spurte jeg igjen, han så opp usikker. Jeg ristet på hodet til ham og gikk bort til ham, så han inn i øynene og snakket rett fra hjernen.
-You are going on the battle, even if I have to drag you out there and up the stage! I'mma call Proof, you stay right here! Sa jeg, Marshall svarte ikke og lot meg gå til telefonen i gangen. Jeg tastet inn nummeret hans og da han endelig tok telefonen, var det ikke noe spørsmål en gang.
-I'll be right there.... Sa han raskt og gjespet før han la på.
Var det en som kunne overbevise Marshall om at han var bra, så var det Proof.
YOU ARE READING
WAKE UP CALL
FanfictionAlexis Cubard og Marshall Mathers har vært venner siden barneskolen, de har hjulpet hverandre i tykt og tynt. Nå for tiden sliter Marshall med det å fryse på scenen midt i en battle, og han mister troen på seg selv. Alexis vet at hun alltid kan regn...