Er det sant?!

8/?

Jeg våknet igjen, litt senere... Men Marcus var ikke i senga. Jeg kledde på meg, sminket meg litt og ordnet håret, og sånt.... Jeg gikk ned for å sjekke om Marcus var der, men han var tydeligvis ikke hjemme. Så, jeg gikk på kjøkenet for å lag meg litt mat. Jeg åpnet kjøleskapet, og der lå det en lapp. -Sikkert fra Marcus! Sa jeg for meg selv. Jeg leste lappen, og der sto det: Hei jenta mi❤️ Unnskyld for at jeg ikke sa ifra til deg, men du er bare så søt når du sover❤️ Jeg blir borte noen timer, kanskje 3. Skal bare ordne noen ting. Sees❤️ Love You---Marcus!  -Jeg visste det!! Sa jeg stolt til meg selv.  Jeg lagde mat, og satte meg ved TV'en. -Det er ingenting på TV jo! sa jeg missfornøyd. Jeg spiste opp maten, og ryddet opp etter meg. Jeg skulle til å gå opp på rommet igjen, da jeg kjente noen hender, på midjen min. Jeg fikk en varm følelse inni meg. Men da kom jeg på at Marcus ikke er hjemme. Personen som hadde hendene sine på midjen min, svaiet meg fram og tilbake, i takt med han selv. -Det må være Martinus! Tenkte jeg. Martinus begynte å holde meg hardere fast, mens han la hodet sitt på skulderen min. Jeg kunne ikke snu meg.
L=Line M=Martinus
L: Martinus! Hva er det du gjør! Jeg prøvde å vri meg ut av grepet hans, men han var for sterk.
M: Slapp av Line, jeg bare holder deg på midjen. Er ikke det lov nå plutselig? Jeg hørte at stemmen hans var sårbar og hes. Jeg tror han så ned når han sa det.
L: Jo, men det føles bare rart, at du liksom holder meg på midjen min, uten at vi er kjærester! Jeg angret med en gang jeg sa det. Martinus sluttet å svaie meg fram og tilbake, men han holdt fortsatt midjen min. Men ikke like hardt. Jeg benyttet sjansen til å snu meg mot han. Jeg så at det trillet noen tårer nedover kinnene hans.
L: Martinus... Det var ikk... Mer fikk jeg ikke sagt før han avbrøt meg.
M: Neida, det går bra.... Han så ned, mens han snufset. Martinus så opp på meg, jeg møtte blikket hans. Han hadde like fine øyne som broren sin -Nei, Line. Ikke tenk sånn! Du elsker Marcus, ikke Martinus!!! Tenkte jeg. Martinus så meg rett inn i øyene, så litt ned på leppene mine. Jeg merket det, å snudde meg vekk fra han. Jeg begynte å gå oppover trappen.
M: Line vent! Det var ikke meningen å gi deg det tegnet! Han grep tak i håndleddet mitt, å dro meg inntil han. Han kom nærmere... Og nærmere meg....

Hva synes dere?❤️❤️ Vil dere ha mer?❤️❤️❤️