Jeg våknet dagen etter, i en seng som var helt våt. Jeg hadde sikkert grått meg i søvn. Jeg var sååå redd for å miste Line. Jeg lot merke til at Martinus lå i den andre senga, og så på meg. Han nikket et kort nikk til meg, før vi begge løp ut av rommet. Vi løp bort til rommet der Line lå. Jeg banket hardt på. En sykepleier åpnet døra.
Sykepleier: Hva gjør dere her?
MM: Vi skal faktisk se Line!
Sykepleier: Det passer ikke så bra akkurat nå. Hvem har sagt at dere skulle få se Line i dag?
T: Det var en lege, men han sa at vi Messansynlig fikk lov til det... Jeg dunket han i skulderen. Det var jo liksom ikke meningen at han skulle si det!
Sykepleier: Jeg tror dere må gå nå. Det kommer noen å sjekker henne nå. Vi sukket, og begynte å gå mot døra vi kom fra. Jeg begynte å gråte igjen. Jeg snudde meg. Jeg så at sykepleieren var litt lengre borte i gangen, og snakket med en lege. Jeg lot merke til at hun hadde latt døra (til Lines rom), stå åpen. Jeg spurtet stille mot døra. Jeg så forsiktig bak meg. Martinus fulgte heldigvis etter. Vi gikk inn på rommet, og låste igjen døra bak oss. Jeg så forsiktig bort på Line. Hun lå bevisstløst i senga. Jeg satte meg ned på stolen ved siden av senga, og strøk henne forsiktig på kinnet. Jeg kjente det kom flere tårer. Jeg begynte å synge til henne. Plystre på deg akustisk. (Sangen på toppen). Martinus sang med han og. Jeg holdt henne i hånden. Den var ganske kald. Mens vi sang, følte jeg at hånden begynte å bli varmere. Før jeg viste ordet av det, åpnet hun opp øyene sine.....
Hva tror dere skjer videre?❤️❤️
YOU ARE READING
Er det sant?!
Fanfiction#1 plass i Romantikk 30/07-16 ❤️ Les heller den andre historien min <3 Line er 14 år. Hun og en venninne av henne er utrolig store fans av Marcus & Martinus (med rettere sagt, MM'ere)! Hun og Mina (bestevenninna) har aldri møtt M&M. Men hva skjer n...
