Malin dyttet Martinus av seg, og kom faretruende mot meg..
Jeg tok et par skritt bakover, for å vise at jeg var litt bekymret for hva hun skulle gjøre med meg.
Malin: Du så det, ikke sant? sa Malin flaut. Jeg nikket. Martinus kom gående, opp bak Malin. Han var tomatrød i ansiktet. Plutselig var det noen som strøk meg på ryggen. Jeg fikk helt panikk, så jeg snudde meg rundt, og slo den "tingen" som tok på meg. Med øynene lukket. Jeg slo det hardeste jeg kunne, mange ganger.
MM: Auu! For en fin velkomst da!!! skrek Marcus, mellom panikk-skrikene mine😂. Jeg stoppet, og så at Marcus sto foran meg. Han drev å gnidde på de stedene jeg hadde slått han (😂).
L: MARCUS! DU KAN IKKE GJØRE SÅNN! DU SKREMMER JO LIVET UT AV MEG!!! ropte jeg tilbake.
MM: Okey, la oss starte på nytt... Hei Line, endelig er du her! sa Marcus, som om ingenting hadde skjedd. Det var veldig irriterende, fordi jeg hadde veldig lyst at han skulle slutte med sånt. Altså å skremme meg hele tiden. Han er jo så lett skremt selv da...
L: Marcus..
MM: Jeg har savnet deg! avbrøt han meg. Nå var han skikkelig klengete. Han klemte meg hardt, selvom han merket at jeg ikke klemte tilbake.
L: Marcus!!! Ikke morsomt! sa jeg, og rev han vekk fra meg. Jeg så at han ble litt lei seg, og at han bøyde hodet sitt ned.
L: Duuu.. Det var ikke sånn jeg mente det.
MM: Jo! Du liker meg sikkert ikke engang! sutret Marcus, som en liten 3-åring, som ikke hadde fått det han ville ha😂 Jeg vet at han bare tullet med meg, men Martinus og Malin stirret bare storøyd på oss, som om de ikke skjønte det. Jeg sukket oppgitt.
L: Marcus, skjerp deg! Du vet at jeg liker deg..
MM: Liker du meg bare nå!? Ikke elsker meg! Jeg ble skikkelig frustrert.
L: Marcus nå er du bare vanskelig!!!! Plutselig begynte han å le. Jeg snudde meg spørrende mot Tinus og Malin, men de bare trakk på skuldrene.
T: Jeg tror vi går hjem til meg jeg.. Også møtes vi der? Jeg nikket, og fulgte dem med øynene, bortover gaten, helt til de var ute av syne.
Jeg snudde meg irritert mot Marcus som tydeligvis hadde fått latterkrampe.
L: Det er ikke gøy! sa jeg sutrende, og begynte å gå. Jeg kom ikke lenger enn 1 meter, før jeg ble dratt tilbake av Marcus. Jeg møtte ikke blikket hans, og så ned på bena mine i stedet.
MM: Jeg bare tuller da..
L: Jeg vet det.. mumlet jeg irritert som svar...
//Kommenter og Vote for mer//
-Hva tror dere skjer videre i historien?
-Hvor mye liker dere denne historien fra 1-10? 😬😅
-Når ønsker dere et maraton (har bestemt meg for å ha det snart)?
Tusen takk for 15,5 k!💗😍
ESTÁS LEYENDO
Er det sant?!
Fanfic#1 plass i Romantikk 30/07-16 ❤️ Les heller den andre historien min <3 Line er 14 år. Hun og en venninne av henne er utrolig store fans av Marcus & Martinus (med rettere sagt, MM'ere)! Hun og Mina (bestevenninna) har aldri møtt M&M. Men hva skjer n...
