Er det sant?!

Del 143

Plutselig kom Marcus stormende rundt hjørnet, og så forskrekket på meg...

Først så han overrasket på Line som gråt, og som klemte meg. Så så han på Max som lå på gulvet og blødde.
MM: Hva i huleste er det som har skjedd her?!!! skrek Marcus. Plutselig kom mange løpende mot oss. Line hadde ansiktet sitt boret ned i skulderen min, men da hun løftet opp hodet, og fikk øye på Marcus. Slapp hun meg, og kastet seg i armene på han. Da hun slapp Marcus, samlet alle seg rundt henne. Alle hadde tydeligvis sett at hun gråt, så de ville trøste henne.

Jeg hørte:
?: Line OMG!! Går det bra?!
?: Han der er helt dust!
?: Tenk å gjøre sånt mot deg, Line?!
?: Vi skal alltid være her for deg!
?: Vi skal hode han dusten unna deg!
?: HAN SKAL ALRDI MER RØRE DEG!! Det var mest venninnene hennes som ropte sånt.

Line pov
Jeg hadde glemt drømmen helt, da jeg klemte Martinus. Men når alle venninnene mine samlet seg rundt meg, og trøstet meg, mens Martinus sto på sidelinja, kom den tilbake.
Malin: Line går det bra?! Jeg hørte hva som skjedde! hørte jeg Malin rope, i mens hun kom stormende mot meg. Hun trakk meg inn i en klem, men jeg var helt "livløs".

Malin trakk seg unna, og så rart på meg. Helt uten videre, tok hun tak i håndleddet mitt, og dro meg med seg, ut i skolegården. Hun stoppet ikke før vi var bak gymsalen, der hvor ingen pleide å være.
L: Malin, hva er det?
Malin: Hva er det med deg?! Jeg ser at det er noe! Du har oppført deg merkelig helt siden i dag tidlig! Jeg følte meg litt ukomfortabel. Skulle jeg fortelle det til Malin? Det er jo tross alt kjæresten hennes vi snakker om her..

Malin: Spytt ut! Malin så på meg med et drepende blikk.
L: Okey!
Malin: Fortell da! Avbrøt hun meg, i det jeg skulle begynne å snakke.
L: La meg få lov til å begynne da! Hun bare himlet med øynene.
L: Husk! Dette er bare en drøm.. Hun så rart på meg, og jeg sendte henne et ikke-Avbryt-meg-før-jeg-er-ferdig-med-å-snakke, blikk.

L: I natt drømte jeg en veldig rar drøm. Den handlet om at jeg var alene på en blomstereng, også plutselig kom Martinus mot meg, fra ingen steder! Også plutselig, av en eller annen grunn, bablet han i vei om at han hadde savnet meg, og masse sånt! Også helt ut av det blå, holdt han på å kysse meg! Jeg våknet akkurat da han skulle det... Malin stirret sjokka på meg.

Malin: Liker du Martinus, Line? spurte hun forsiktig..

//Kommenter og Vote for mer//
Unnskyld, unnskyld, unnskyld, for en utrolig sen del! Jeg skal love å bli bedre på å oppdatere, men det har bare skjedd så mye i det siste!

Gjerne kommenter nede i kommentarfeltet 👇🏼 hvis du har noen ønsker om det som skal skje videre i historien👌🏼. Det hadde jeg satt veldig pris på, fordi jeg har litt skrivesperre, så jeg føler at jeg skriver så dårlige deler! Jeg vet jo ikke hva dere synes da, men.. Kan dere i hvert fall gi meg noen idéer?👇🏼🙏