Er det sant?!

Line!!!

Hun bare bare tok opp en sko, fra ingensteds, å kastet den i ansiktet mitt. Det gjorde fryktelig vondt.
     L=Line T=Martinus
L: Jeg sa du ikke skulle komme nærmere meg!!! glefset hun, mens hun gråt.
T: Jeg hadde jo aldri sett for meg at du skulle kaste en sko, i ansiktet mitt da!!! Selvom jeg visste at jeg hadde fortjent det.
T: Line... Jeg.... Jeg hadde  begynt å blø neseblod. Line så det, og kastet seg rundt halsen min.
L: Unnskyld, Tinus. hvisket hun mykt inn i øret mitt, mens hun klemte meg.
L: Tinus...
T: Hysj... Jeg tok fingeren min, over leppene hennes.
T: Det går bra Line. Hun ristet på hodet. -Line, jeg mener det! Det går bra! Jeg klemte henne hardere inntil meg. Jeg ble varm innvendig. Jeg merket at hun stønnet.
L: Martinus... Du klemmer for hardt!!! klagde hun. Jeg slapp henne.
T: Unnskyld, igjen.... sa jeg flaut. Jeg begynte å rødme. Hun reiste seg opp, å gikk ned. Jeg fulgte etter henne. Jeg så at hun kledde på seg  jakke og sko.
T: Hvor skal du?
L: Jeg skal finne kjæresten min! Jeg så forundret på henne.
L: Tinus... Jeg skal finne Marcus! Hvem ellers? lo hun.
           Line pov
Jeg åpnet døra, å gikk ut. Før jeg var ved nederste trappetrinn, tok Martinus håndleddet mitt, igjen.
L: Hva er det nå da? jeg så spørrende opp på han. Han lente seg ned mot meg igjen. Han kysset meg lett på kinnet.
L: Martinus, kan du slutte å kysse meg hele tiden, eller? spurte jeg lattermildt. Han begynte å rødme skikkelig. Jeg brydde meg ikke noe særlig, og bestemte meg for å spørre Mina, om hun visste hvor Marcus var. Døra var åpen, så jeg gikk bare inn. Hun var jo bestevenninna mi, så jeg følte meg hjemme hos henne. Det hørtes ut som om hun var oppe, så jeg løp opp trappen. Jeg hørte at noen fulgte etter meg, å gjett hva jeg så....
Vil dere ha mer?❤️❤️