Er det sant?!

Alene hjemme

MM: Da blir det vel den da! sukket jeg oppgitt.

Vi hadde akkurat kommet til kinoen.
T: Jeg kan gå å bestille billetter til oss jeg! Martinus vekslet noen blikk med Malin, før han gikk til billettluka.

Vi 3 ble bare stående igjen i en klein stillhet.
M: Nå orker jeg ikke mer! Jeg og Line så forvirret på henne.
M: Dere.... Jeg vet at dere elsker hverandre, men bare at dere selv ikke vet det enda! Alle utenom dere ser at dere er skapt for hverandre!

Rødfargen kom til syne i ansiktet til Line, mens smilet mitt bare ble større.
M: Nå går jeg og kjøper godteri, mens dere blir her og snakker med hverandre! Malin så på meg med et strengt blikk, før hun gikk.

Det var helt stille i noen minutter, før jeg brøt stillheten.
MM: Sååå gleder du deg til filmen?
L: Mmmm....

MM: Du.. Jeg vil ikke at det skal være sånn klein greie mellom oss! Line nikket, og tok hånden min, og holdt den på "venne måten".

Vi ble bare stående å snakke om skolen, mens vi ventet på de andre. Da Malin kom tilbake, smilte hun stort.

[ Lang tid Martinus brukte da ]

Jeg håpet Martinus skulle komme før Malin rakk å kommentere på at jeg og Line holdt hender. Men der tok jeg feil.

Malin begynte å bable om oss, men jeg ignorerte henne. 10 min senere kom Martinus.

[ ENDLEIG! ]

MM: Så lang tid du brukte da!
T: Det var lang kø.. Line himlet med øynene, og rev billetten sin ut av hendene til Martinus, og kysset han på kinnet.

Martinus rødmet, og Malin sendte Line et hold-deg-unna, blikk. Hun tok hendene over hodet.
L: Slapp av! Vi er bare venner! Han er din, lover! lo Line. Malin begynte også å le, og sammen begynte vi å gå mot parketten.