Nei!

476 28 6
                                    

Jeg så overrasket på han...
T: For å være helt ærlig, tror jeg det jeg også...
MM: Men...
T: Da kan du sikkert bare til Lousie da.. Hun virket ikke akkurat særlig snill... Men, kanskje du har fått deg en lærepenge? Når man kaster bort det beste, man leve med restene...
MM: Martinus.... Det var jo.... Jeg visste ikke helt hva som skjedde, Okey?
T: Det er dessverre ikke Okey, før Line har tilgit deg, så..... Kom igjen... Hva venter du på?
Line pov
Jeg løp og løp. Tenk at Marcus gjorde det! Jeg kunne jo ikke la han være alene i bare 3 timer, engang. Martinus bare sto der liksom.. Jeg løp inn på rommet mitt, og plutselig mistet jeg alle "kreftene" mine, som jeg hadde igjen.. Så jeg datt rett ned på soveromsgulvet. Jeg var heldigvis hjemme alene, men jeg hadde låst døra i tilfelle noe skulle skje... Plutselig banket det på døra mi. Jeg var for svak til å snakke, så jeg lagde bare en pipelyd. Jeg var knust i 1000 biter... Jeg begynte å gråte enda mer, når jeg så at det var Marcus som kom inn døra..
L: vekk!!!! Jeg vil ikke se deg mer!!! Jeg så at Marcus nesten ikke hørte hva jeg sa..
MM: Line.. Det er ikke som du tror!
L: Marcus? Vet du hva jeg tror?
MM: Nei....?
L: Jeg... Jeg... Tror det er slutt! Jeg sa det gråtkvalt...
MM: Line, nei! Jeg lover å aldri gjøre det igjen... Bare nei! Ikke slå opp! Jeg kan gjøre hva som helst?! ....
L: Marcus... Jeg tror du har gjort nok, jeg! Marcus begynte å gråte skikkelig.
MM: Men... Men... Du er jo jenta mi.... Det var jo ikke meningen!...
L: Ikke meningen?
MM: Det var ikke det jeg mente...
L: Hva mente du da?
MM: Line! Jeg angrer meg syyykt  mye, Okey?
L: Nei, det er ikke Okey.... Du dessverre Marcus... Fordi jeg vil ikke ha en hjerteknuser i nærheten av meg...
MM: Line...
L: Marcus gå! NÅ!
MM: Men... Vi kan vel være venner, ikke sant?
L: Jeg kan tenke det, men i hvert fall, er vi ikke det! du gå! Jeg så Marcus døde inni seg.. Han skulle akkurat til å si noe, men jeg avbrøt han...
L: Marcus... Gå...
MM: ... Okey... Men du vite at det er deg jeg elsker... Og... Og at jeg kommer til å savne deg... Han gråt mens han snakket, så det var litt vanskelig å forstå.... Han gikk sakte ut døra, og så på meg en siste gang, før han gikk...

Hva synes dere??❤️❤️❤️❤️

Er det sant?!Where stories live. Discover now