Er det sant?!

Del 74

Jeg våknet dagen etterpå, og lette i blinde etter telefonen min. Jeg orket ikke å åpne øynene (haha)... Jeg "fant" nattbordet, og lette på det. Jeg fant telefonen, heldigvis. Jeg dro den til meg, og så på en skjerm, med et bildet av meg og gutta. Jeg smilte lett for meg selv, og gikk inn på instagram. Jeg så jeg hadde fått 3783 nye følgerne på instagram. (Jeg hadde åpen bruker)..
L: Wow.. Sa jeg stille til meg selv. Jeg så at marcusandmartinus hadde tagget meg i 3 bilder. De hadde skrevet "I byen med verdens beste Line", "Koser oss på MC, med Line" og "Koser oss hjemme etter et skikkelig bra publikum i Lunde. Glad vi har en som Line, som vil holde oss med selskap". Jeg ble helt varm inni meg. De var virkelig de beste vennene man kunne få. Jeg sjekket klokka...
L: Ahhh... Den er jo bare 06:30! Det er jo lørdag, liksom! Jeg la meg til rette igjen, og var klar til å sove. Akkurat da jeg følte søvnen kom til meg, hørte jeg et stort dunk, inne på rommet mitt. Jeg hadde dyna over ansiktet, så jeg kunne ikke se hva det var. Jeg ble så redd, at jeg krøp sammen, til en liten ball, under dyna. I mens jeg tenkte på det verste som kunne skje, følte jeg en hånd på ryggen min. Ikke direkte ryggen min, dyna var jo over! Men uansett!...
Mystiske person: Hei...
L: Hvem er du? spurte jeg forsiktig.
Mystiske person: Det vet du...
L: Egentlig ikke... hvisket jeg.
Mystiske person: Så ta vekk dyna foran ansiktet ditt, sånn at du kan se hvem jeg er... Jeg gjorde som den "mystiske personen" sa. Jeg sperret opp øynene.
L: Martinus?!! Hva gjør du her, så tidlig? Spurte jeg surt.
T: Kjente du ikke igjen stemmen min?
L: Nei... Jeg har egentlig ganske dårlig hørsel på morgenen... Nei da.. Jeg tror det bare var at jeg var for konsentrert med å tenke på det verste som kunne skje. Det med at en person jeg ikke vet hvem er, plutselig bryter seg inn på rommet mitt!
T: Haha... Du vet jo hvem jeg er, men jeg skjønner poenget ditt. Grunnen til at jeg er her så tidlig, er at jeg har ligget å tenkt på deg i hele natt. Jeg har savnet deg sånn...
L: Awww... Men du vet at vi bare har vært borte fra hverandre i ca 12 timer? Lo jeg. Jeg så han rødmet. Han satte seg ned i senga, også begynte vi å snakke om alt og ingenting. Midt i samtalen hørte jeg at mamma var på vei opp trappa.
L: Fort! Gjem deg!
T: Hvorfor?
L: Jeg vil ikke at mamma skal se deg her så tidlig. Hun gjør meg bare så flau noen ganger.
T: Hun virket jo hyggelig da...
L: Har du noen gang hatt en samtale med henne? Jeg stirret dumt på han.
T: Nei... sa han sjenert. Nå var lydene rett utenfor rommet mitt.
L: Fort! Han rev dyna på seg, og gjemte seg under dyna mi.
L: Ikke akkurat det jeg hadde tenkt... Hvisket jeg til han.
T: Jeg fikk panikk.. Du stresset meg sånn.. Plutselig Mamma kom inn på rommet.....

M&M har bursdag!💛💛💛 Kommer kanskje en del til...💛💛💛