Er det sant?!

Martinus?

Marcus pov
Jeg ventet spent på svaret til Line. Det var jo ikke akkurat en stor greie, men jeg ville bare sjekke om hun ikke var like sur på meg, som før. Jeg hørte et pling fra telefonen min, og sjekket meldingen med en gang.
L: Ja... Tenk at hun svarte meg!
MM: Du Line? Har du tenkt på det?.... Det tok litt tid før jeg folk svar.
L: Ja...
MM: Så... Hva tenker du?... Jeg var virkelig nervøs..
L: Jeg kan si det i morgen. Jeg er ganske trøtt nå...
MM: Okey... Natta❤️❤️❤️
L: Natta😔😔😔 De siste emojiene såret meg. Jeg reiste meg sakte opp av senga, og subbet meg ut av rommet mitt. Jeg bestemte meg for å snakke litt med Martinus, så jeg åpnet døra hans sakte. Jeg så han ligge fredfullt i senga si. Jeg listet meg bort til han, og satte meg på sengekanten.
MM: Martinus? Ingen reaksjon...
MM: Martinus? Han rørte litt på seg og stønnet.
T: Hvem er det?
MM: Det er meg, Marcus.. Han åpnet øynene, og så på meg med et spørrende blikk.
T: Marcus! Hva er det du gjør her, så sent?!
MM: Jeg ville bare snakke med deg, om noe... Martinus satte seg opp i senga, og gnidde seg i øynene.
T: Om hva?
MM: Nei... Jeg bare lurte på hva deg og Line gjorde i stad... Martinus ristet på hodet.
T: Hvorfor lurer du på det?
MM: Fordi vi er brødre, og vi har liksom lovet hverandre å fortelle hverandre alt...
T: Det var for lenge siden..
MM: Men den gjelder enda... I følge meg, i hvert fall..
T: Okey da.. Men jeg er ikke sikker på om du vil like det...
Martinus pov
Marcus sperret opp øynene.
MM: Fortell! Jeg hadde egentlig sluttet å være frekk og kjip mot Marcus, men jeg var fortsatt ganske sur på han. Men vi er jo tross alt brødre, og vi har en karriere sammen.
T: Ehmm.. Skal jeg fortelle fra begynnelsen.. Altså fra jeg så Line, i dag?
MM: Ja...
T: Jeg hørte Line hyle, altså hyl-gråte utenfor vinduet mitt, litt tidligere i dag. Sånn at jeg skvatt sinnsykt, men det er ikke viktig nå.. Marcus lo en liten latter.
T: Også fortalte hun meg at hun hadde slått opp med deg. Også siden hun var så lei seg, spurte jeg henne om hun ville være med til meg, fordi jeg var hjemme alene. Så bestemte hun at vi skulle se film. Det ble Dear John, en gråte film. Når vi kom til den triste delen, gråt hun så mye, at jeg la jeg henne i armkroken min. Marcus sendte meg et ganske irritert blikk.
T: Når vi var litt lengere enn halvveis i filmen, begynte hun å gråte. Ikke av filmen, men fordi hun tenkte på deg. Så jeg stoppet filmen, også begynte vi å prate litt... Så kom du inn, og ja så så du det som skjedde der. Jeg så Marcus se tomt ut i luften. Som om han tenkte på noe som jeg akkurat hadde fortalt han... Jeg ble nysgjerrig, så jeg måtte bare spørre han...
T: Vet du hvorfor Line var så sen med å komme ned? spurte jeg.. Marcus flyttet blikket sitt til meg...

Kommer mere senere i dag..❤️❤️❤️ Hva tror dere skjer videre i historien?❤️❤️ Hva synes dere om historien min?❤️❤️❤️