Er det sant?!

Seriøst?

           Marcus pov
Jeg våknet i et helt hvitt rom, av en pipelyd.
MM: Åneeii.. Jeg er på sykehuset?
T: Jepp... Jeg skvatt skikkelig, fordi jeg trodde jeg var alene.
MM: M...M.. Martinus.... Hva gjør jeg her? Hva gjør du her?
T: Du er på sykehuset fordi Mina slo deg ned. Jeg er her fordi du er her... Du er jo broren min... Han smilte et skjevt smil til meg..
MM: Vent.. Mina slo meg ned?... Da kom jeg på hva som hadde skjedd. Jeg hadde prøvd å stoppe Mina i å kaste seg over Martinus..
T: Altså...
MM: Jeg vet det... Jeg kom på det nå... Men hva skjedde med deg egentlig?
T: Nei.... Jeg ble liksom bare bundet fast til en stol, i kjelleren til Mina. Men før det hadde hun tydeligvis slått meg ned, sånn at jeg besvimte...
MM: Seriøst?! Vi er nødt til å gi henne en lærepenge, sånn at hun ikke gjør det igjen... Men bare en liten en da. Ikke sånn at vi skader henne.... Jeg så at Martinus nikket seg enig. Akkurat når han åpnet munnen og skulle til å si noe, kom Line løpende inn på rommet.
L: Marcus! Jeg har vært så bekymret for deg! Hun slang seg rundt halsen min og ga meg en god og lang klem. Det var lenge siden jeg hadde fått en så god klem. En lege kom inn på rommet, og jeg så at det var den samme legen som Line hadde hatt.
Lege: Jeg har noen gode nyheter til deg Marcus... Du kan dra hjem i dag!
T: Yesss!!! Martinus ga meg en High-five...
I bilen
Nå satt jeg, Martinus og Line i bilen på vei hjem til oss. Jeg satte på Sugar (feat. Francesco Yates).. Av Robin Schulz..
T: Hva hører du på?
MM: En bra sang... Martinus og Line begynte å le, skikkelig. Hva er det med de og latterkramper? Når vi kom hjem og hadde tatt av oss yttertøyet, så jeg.....

Litt kjedelig del, eller hva synes dere?❤️❤️❤️❤️❤️