Er det sant?!

Del 18

Jeg hoppet... Jeg trodde, i noen få sekunder, at jeg ikke kom til å klare det. Jeg suste mot vinduskarmen og grep tak i kanten. Jeg strevde med å få meg opp, men jeg klarte det etterhvert. Jeg kavet meg inn på rommet til Line. Der så jeg henne ligge bevisstløs i senga. Jeg løp bort til henne. Jeg kjente at hun hadde var forferdelig våt, i ansiktet, og senga hennes. -Hva har jeg gjort!? tenkte jeg. Jeg sjekket pulsen hennes. Hun hadde heldigvis helt vanlig puls. Jeg strøk henne forsiktig på armen. Så fjernet jeg håret som hadde klistret seg i ansiktet hennes, etter alle tårene. Jeg kysset henne svakt, og forsiktig i nakken. Jeg merket at hun begynte å Kvikne til. Jeg hvisket -Unnskyld... i øret hennes. Hun snudde seg mot meg, uten å åpne øynene. Jeg fortet meg å fortelle henne sannheten, før hun så at det var meg. Når jeg var ferdig, åpnet hun øynene sine, å så meg dypt inn i øynene mine.
L: Marcus, jeg visste at du aldri ville ha gjort noe sånt mot meg... gråt hun stille, mens hun flettet fingrene våres sammen.
Martinus pov
Jeg begynte å bli bekymret for Marcus. Hvis han hadde klart det, ville han ha låst opp døren for lenge siden.
T: Marcus! Kan du åpne opp? Heldigvis hørte jeg noen skritt som nærmet seg døra. Døra ble låst opp, og jeg så rett inn i øynene på jenta jeg elsker.
T: Line, går det bra med deg?! Har Marcus fortalt deg sannheten?! Martinus virka utrolig overbeskyttende mot Line, som om han var kjæresten hennes, og ikke jeg. Line nikket, å ga han en klem. Line trakk seg unna, å satte seg ved siden av meg.
Line pov
Jeg satte meg ved siden av Marcus. Det var godt å vite at det var Mina som kysset han, og ikke omvendt. Men det var ikke en god følelse å vite at bestevenninna mi, er utro mot kjæresten min!
L: Kan vi gå over til deg? jeg så spørrende på Marcus.
MM: Ja da, jenta mi!❤️ Jeg fikk en god følelse inni meg, hver gang han kalte meg "jenta mi". Meg og Marcus gikk hånd i hånd, bort til dem. Vi bestemte oss for å se en film med Martinus. Før filmen begynte, spurte Marcus meg:
MM: Line, kan du tilgi meg? Han så på meg med dådyrøyne.
L: Selvsagt gutten min. Jeg vet Hvordan det er å bli tvunget til å kysse noen... Jeg angret med en gang. Marcus så spørrende på meg.
MM: Hæ? Er det noe du ikke har fortalt meg Line? Han så bekymret på meg. Jeg turte ikke å møte blikket hans, fordi jeg visste at han kunne se når jeg lyver. Martinus sendte meg et blikk som jeg tolket som: vær-så-snill-og-ikke-fortelle-han-om-det, blikk. Så sendte han meg et da-må-jeg-i-hvert-fall-gjøre-det-selv, blikk. Jeg.....

Vil dere ha mer?❤️❤️❤️