Ikke bare det

270 22 7
                                    


•••

Jeg banket hardt på den tremalte døra og tok et skritt bakover. Ingen åpnet. Så rasende som jeg var, rev jeg opp døren (som heldigvis var åpne) og trampet mot Malins rom. Med skoene på og følte meg som en badass. Da jeg kom inn på rommet, lå Malin på senga med telefonen.

Malin: Marcus? Hva gj..

MM: Spørsmålet er hva du driver med! Hvordan kunne du! plutselig!?

Malin: Vel, jeg kan ikke styre følelsene mine... sa hun og trakk på skuldrene.

MM: Følelsene dine? Hun nikket og slang fra seg telefonen.

MM: Det virker som du ikke har noen i det hele tatt! Hva har skjedd med deg?!

Malin: Jeg har truffet en annen. Hun reiste seg opp fra senga og stelte seg foran meg.

MM: En annen? Er det den beste unnskyldningen du har? Hun nikket nok en gang og tok et skritt nærmere meg.

MM: Vet du hva? Du fortjener ikke broren min. Martinus er en gud i forhold til deg!

Malin: Men Marcus da. Er du litt sur i dag kanskje? spurte hun med "baby" stemme og strøk meg på kinnet. Jeg slo hånden hennes fort vekk og så storøyd på henne.

[ Hva har skjedd med søte, snille Malin. Hun er akkurat som Mina. Fake ]

MM: Pell deg vekk fra meg og broren min. Og ikke kom skrikende tilbake. Jeg dyttet henne unna meg og neste løp ut av rommet hennes. I det jeg skulle løpe ut av ytterdøra, dro en kald hånd meg tilbake.

Malin: Unnskyld... mumlet Malin før hun tok et godt tak i nakken min og dyttet meg inn mot veggen.

MM: Hva fa... mer fikk jeg ikke sagt, før hun presset sine lepper mot mine. Jeg kysset ikke tilbake og prøvde heller å få henne vekk fra meg.

L: Marcus?!! Malin kastet seg vekk fra meg og jeg tok dype åndedrag for å få igjen pusten.

[ Hva gjør hun her? Nå? ]

Malin: Line. Jeg er lei for det. Marcus holdt meg fast! Jeg kysset ikke tilbake. Herregud Line! ropte Malin desperat med tårevåte øyne.

[ Ja, for det var jo akkurat det som skjedde! ]

L: Marcus? spurte Line med sprukken stemme og tårer som rant nedover kinnene sine.

MM: Det er i..

Malin: Å Line, jeg er lei meg! Malin løp mot Line, men hun stoppet henne. Bare stirret på meg med tomme øyene.

L: Jeg hater dere begge! ropte hun før hun stormet ut døra, og jeg like etter. Malin dreit jeg i akkurat da.

MM: LINE!

L: vekk Marcus! Hun løp inn døra til sitt eget hus, og skulle til å lokke døra da jeg la foten min foran den.

MM: Au! brølte jeg i det foten traff veggen, med døren klemmende etter seg.

L: Gå. Vekk. Marcus! ropte hun enda høyere, med illsinte og blanke øyne.

MM: La meg forklare da!

L: Nei. Det som skjedde i stad er ikke den eneste grunnen. mumlet hun og tørket tårene sine.

MM: Hva for noe? Jeg kjente det tette seg inni meg og hjertet dunket fortere.

L: Jeg mister følelsene mine for deg. Jeg kan ikke være sammen med deg uten av jeg føler meg skyldig. Kjell-Erik gjør det rette valget med å flytte til Oslo. Du gjør alt mye bedre uten meg. Jeg er bare en distraksjon.

MM: Nei! Hva er det du snakker om?!! ropte jeg desperat og prøvde å åpne døra helt, men Line dyttet meg vekk.

MM: Line! Plis nei! Ikke forlat meg! Vi som akkurat hadde blitt sammen igjen! Jeg trenger deg Line. Jeg elsker deg! Øynene mine var nå fylt med tårer. Jeg så at Line ikke hadde det noe lett heller, men det var jo hun som nå prøvde å få meg vekk.

L: Farvel Marcus... var det siste hun sa, før hun lukket døra. Lot meg stå igjen, ute, alene.

•••

{•}{•}{•}{•}{•}{•}{•}{•}{•}{•}{•}{•}{•}{•}

\\\ Kommenter og Vote for mer //

Heeeey. Da er jeg tilbake igjen! Har fått over 500 reads på den andre historien min (for dere som ikke skjønte det), sååå nå skal jeg prøve å oppdatere litt oftere her igjen.

Er utrolig dårlig på å oppdatere på den andre også, så vet ikke om jeg blir noe bedre på denne. Men skal liksom ikke bare avslutte denne boka uten noen ordentlig slutt.

Bare vær tålmodig <33333

Meeeen. D er ikke så mange deler igjen av historien. Tror d blir 3-5 til.

Takk for fine kommentarer <3
HAPPY NEW YEAR btw!!! :*

Er det sant?!Where stories live. Discover now