Er det sant?!

Jeg skjønner...

T: Jeg skjønner bro. Men vi kan ha en regel Okey. Nå skal jeg bare ta et eksempel. Hvis vi "leker" at du og Line er kjærester, også så du at vi kysset, eller jeg kysset henne. Da kan du bare tenke 3 sekunders regelen inni deg... Du vet vel hva det er, ikke sant? Jeg ristet på hodet.
T: Det er sånn at hvis noen kysser med kjæresten din i over 3 sekunder, så betyr kysset noe. Men hvis det er under 3 sekunder, eller 3, og hun trekker seg unna. Da betyr det ingenting. Skjønte du det? Det var litt komplisert, men jeg nikket på/med (?) hodet.
T: Ja.. Og hvis du ser at hun trekker seg unna meg, og er innenfor 3 sekunders regelen. Da er den eneste du trenger å være sur på, er den som kysset hvem. Hvis Line kysset meg, er du sur på henne. Og omvendt. Er det greit? Han strakte hånden sin mot meg, og jeg tok den i mot. Jeg trakk han inn i en klem, men så kom jeg på en ting.
MM: Men hva skjer hvis hun må kysse en person, eller en person må kysse henne?! Sånn som jeg måtte i stad. Hva skjer da? Jeg så at Martinus tenkte litt, før han åpnet munnen.
T: Så lenge hun ikke likte det... Han sukket høyt.
L: Martinus, kan jeg snakke med deg? Hørte vi plutselig en stemme som spurte. Jeg snudde meg overrasket rundt, å fikk se Line stå i døråpningen. Hun er bare så nydelig! Tenkte jeg for meg selv. Jeg var sykt sjalu på Martinus, men jeg må bare bite tennene sammen. Jeg har jo tross alt gjort sånn at hun ikke liker meg lenger, ikke på den samme måten jeg liker henne. Eller? Nei! Hun liker Martinus... Jeg hadde jo knust henne innvendig, men Martinus hadde heldigvis "reddet" henne fra sorgen. Jeg er egentlig ganske glad for at hun har en som Martinus, i stedet for en som meg. Siden jeg er tydeligvis en heartbreaker.. Men jeg håper forsvart at en dag blir hun min igjen...
Martinus pov
Jeg måtte bare smile av å se Line. Jeg nikket svakt. Men før jeg gikk bort til Line, så jeg bort på Marcus. Han så tomt ut i luften, og det så ut som om han tenkte på noe fint. Siden han smilte. Jeg dunket han forsiktig i skulderen.
T: Venner? Han kom til seg selv igjen. (haha).
MM: Bestevenner. Eller som jenter sier det: Best Friends Forever! Han sa det med en sånn skikkelig lys stemme, mens han latet som om han hadde like langt hår som Line, og viftet med det. Jeg måtte bare le. Han er jo bare så morsom. Jeg hørte at Line lo også.
L: Kommer du Martinus? sa Line med en lattermild stemme.
T: Ja.. Jeg kommer nå.. Sees Marcus.. sa jeg, og sendte han et vennlig blikk. Han sendte meg det samme blikket tilbake, før jeg gikk etter Line. Med en gang vi var ute av synet for Marcus, eller lettere sagt: Sånn at han ikke kunne se oss lenger. Slang jeg Line inn i veggen. Jeg tok hendene mine på hoftene hennes.
Hva tror dere skjer videre?💛 Kommer flere deler seinere💛💛 Husk at Marcus & Martinus har bursdag i dag!!!💛💛💛💛