Da månen lyste inn på rommet mitt, gispet jeg av sjokk...
Martinus lå nemlig under meg, på rommet mitt, midt på natta! Jeg klappet han hardt på kinnet, før jeg gikk av han.
T: Hva var det der for?! Det er egentlig jeg som skal gjøre det på deg! Vet du hvordan du har oppført deg i det siste?! Martinus gnidde seg på kinnet, og stirret intenst på meg.
L: Hysj! Vær stille! Mamma er hjemme! Martinus bare stirret dumt på meg.
T: Line. Jeg vet at mammaen din ikke er hjemme.. Jeg stirret overrasket på han. Hvordan kunne han vite det? NPR jeg ikke visste det en gang! Martinus bare sto der, uten å si noe mer, så jeg krøp under dyna i senga mi. Jeg snudde ryggen til han, og kjente tårene presse på. Nå kom jeg på alt det dumme jeg hadde gjort. Jeg kunne ikke holde meg, så jeg begynte å gråte stille. Jeg kjente plutselig en varm hånd på ryggen min.
L: Hva er det du driver med?! spurte jeg gråtkvalt.
L: Hvorfor er du her?
T: Jeg skal vite hvorfor du har vært så helt dust i det siste! Malin har fortalt meg alt! Jeg kan ikke fatte hvordan du bare sårer folk sånn helt uten videre!
Jeg bare begynte å gråte enda mer.. Jeg vet at jeg har gjort veldig mye dumt, men det er sårende å høre det fra en du elsker! Han tok hånden vekk fra ryggen min, men tok heller hendene sine på skuldrene mine. Han snudde meg mot seg, sånn at han kunne se ansiktet mitt.
T: Er du klar over alt du har gjort!? ropte han strengt til meg. Jeg rev meg vekk fra grepet hans, og reiste meg opp av senga.
L: Ja det er jeg!! Hvorfor er du her i det hele tatt, hvis du bare skal minne meg på alt jeg angrer?!! Hvorfor er du her når du vet at jeg har vondt, og gjør det bare enda verre?! Hvorfor bryr du deg? Hvorfor kan du ikke bare late som om du ikke kjenner meg, sånn som Marcus og Malin?! Du vet at jeg har såret broren og kjæresten din! Du vet at jeg elsker deg! ropte jeg til han. Martinus ble plutselig veldig nervøs.
T: Det er noe som hindrer meg! sa han til slutt.
L: Hva da? Martinus så veldig ubekvem ut. Nå var det han som var offeret.
L: Hvorfor bryr du deg om meg!
T: Jeg vet at du elsker meg!
L: Jeg vet at du vet det! HVA ER DET SOM HINDRER DEG I Å GLEMME MEG?! Martinus reiste seg opp, rett foran meg.
T: JEG ELSKER DEG, OKEY?!!! ropte han til meg.
//Kommenter og Vote for mer//
Dandandaaaaaaaa!😂
TUSEN TAKK FOR 19 k!! 😍 Bare gi meg tips om hva som skal skje videre i historien og sånt😏
Gjerne del den med ALLE du kjenner! 😂😍
Gi også tips om bra historier jeg kan lese😏😜
Kommer ny del snart..😃🐼❤️
ESTÁS LEYENDO
Er det sant?!
Fanfic#1 plass i Romantikk 30/07-16 ❤️ Les heller den andre historien min <3 Line er 14 år. Hun og en venninne av henne er utrolig store fans av Marcus & Martinus (med rettere sagt, MM'ere)! Hun og Mina (bestevenninna) har aldri møtt M&M. Men hva skjer n...
