Er det sant?!

Ny nabo del 2

Bare at han hadde glemt å fortelle oss om det....
Jeg snudde meg rundt, og fikk se Line stirre på meg.
L: Så jeg får meg en ny venn?!! Pappa nikket, og Line begynte å hoppe rundt i huset mitt, og danse noe som hun og Mina kaller "gledes dansen". Akkurat da hun så ut som en galing, kom Martinus ned.
T: Hva i huleste er det som skjer her?! Han stirret på Line med bekymrende øyne. Line stoppet opp. Hun så skamfullt ned på bena sine. Jeg syntes litt synd på henne, selvom jeg ikke hadde noen grunn til det.

Martinus gikk ned trappa, og bort til Line (som fortsatt så ned på beina sine).

Line pov
Martinus var så nærme at jeg så beina hans, rett foran mine.
T: Hva skjer? Hvisket han, sånn at bare jeg kunne høre det.
T: Jeg så du danset gledes dansen.. sa han, og begynte å le seg i hjel. Det var lenge siden jeg hadde hørt han le, så jeg så opp på han. Jeg vekslet et usikkert blikk med Marcus, men han begynte bare å le han også. Kjell-Erik hang seg på, og til slutt kunne jeg ikke holde meg jeg heller. Det endte med at vi fire (Meg, Martinus, Marcus og Kjell-Erik), lo oss i hjel, i stua.

Martinus stoppet plutselig opp..
T: Men seriøst Line.. Hva er det? Jeg tørket noen "latter tårer", og så han inn i øynene. Han hadde like vakre øyne som boren sin.. Nei! Line ikke tenkt sånn! Du er sammen med Marcus, og du er fullt og helt over Martinus! Martinus ventet tålmodig på svar.
L: Vi skal få en nye naboer. De flytter inn i Elvflata 3.. Kjell-Erik hadde glemt å fortelle oss om det, og mamma har ikke vært hjemme på en stund, så.... Martinus lyste opp.
T: Serr?! Jeg nikket, og Martinus løp opp trappa. Marcus fulgte etter.

Marcus pov
Endelig hadde Martinus fått latterkrampe, igjen. Nå har jeg sjansen! Tenkte jeg. Jeg fulgte etter Martinus inn på rommet hans. Han hadde tydeligvis ikke lagt merke til at jeg var inne på rommet hans, siden han skvatt sånn at han falt i senga si, når han så meg.
MM: Unnskyld.. mumlet jeg. Martinus nikket, og jeg satte meg ned ved siden av han.

MM: Du.. Jeg vet at jeg maser utrolig mye på deg, og sier det samme hver gang. Men det er sant: jeg klarer meg ikke uten deg.. Kan du ikke vær så snill å tilgi meg, igjen??...

//Kommenter og Vote for mer//
💛💛💛💛 Unnskyld for sen del, men det gikk ikke ann å publisere delen før nå..