Jeg må snakke med deg

336 16 10
                                    


(Konkurranse informasjon etter delen)

Sånn vi helt til jeg fikk en melding av Martinus....

Jeg flyttet på meg og dro telefonen opp fra bukselomma. På meldingen sto det:
T: MARCUS HJEM FORT!
Jeg så unnskyldende på Line før jeg reiste meg fort opp av senga, hoppet inn på rommet mitt igjen, og løp ned trappa.

Der så jeg en opprørt Martinus stå.
MM: Hva har skjedd?!!
T: Det har ikke skjedd noe! Jeg trenger hjelp! Martinus så ned i gulvet.
MM: Til hva?
T: Jeg dra hjem til Malin å snakke med henne, men jeg tørr en måte ikke. Han så kort opp på meg, før han så ned igjen. Han fiklet sjenert med et armbånd han hadde rundt håndleddet.

MM: Herregud Martinus, du skremte livet ut av meg for det der?! Jeg gikk nærmere han, og konsentrerte meg for å ikke kjefte på han.
T: Det er ikke bare bare!

MM: Ja men hvorfor tørr du ikke å bort til kjæresten din alene?
T: Jeg vet ikke! Bare fordi!
MM: Martinus.. Jeg blir ikke med deg! Martinus skulte opp på meg, og kom faretruende mot meg.

5 min senere

MM: Jeg kan ikke fatte at jeg står her med deg nå... Jeg og Martinus sto utenfor døra til Malin. Han hadde akkurat banket på. Jeg skulte på han, helt til døra endelig åpnet seg.

Malin kom ut, og lukket døra etter seg.
M: Hei!
T: Hei....
M: Hva gjør dere her?
T: Jeg snakke med deg.. Malin sendte han et bekymret blikk.
M: Ok, kom inn... Martinus gikk først, så jeg, og så Malin.

Når vi kom inn, trakk hun meg litt unna Tinus.
M: Han skal vel ikke slå opp? Jeg bare trakk på skuldrene. Øynene hennes ble blanke og hun stirret på meg med hjelpeløse øyne.

MM: Tror ikke det.. Siden han tvingte meg til å komme hit med han.
M: Koselig.. Mumlet hun sårbart.
MM: Ikke at jeg ikke hadde lyst, men jeg var liksom bare opptatt med andre ting..

Er det sant?!Where stories live. Discover now