Er det sant?!

Del 24

Jeg løp etter, men jeg fikk ikke lov til å komme inn. Kjell-Erik/pappa og Martinus, kom løpene bort til meg. Jeg satte meg med på gulvet, å fikk helt panikk. Jeg satte i et høyt hyl.
Martinus pov
Jeg så at Marcus var helt knust. Jeg følte at jeg var knust jeg også, men skjulte det sånn at Marcus ikke lot merke til det. Jeg klarte ikke å holde på tårene. De rant.. Og rant... Jeg satte med ned ved siden av Marcus, å strøk han på ryggen. Han kastet seg rundt halsen min. Han gjorde genseren min våt, med en gang. Jeg hadde rukket å tatt på meg klær, før Kjell-Erik/pappa hentet meg. Marcus lå på gulvet på sykehuset, mens han gråt og hylte, i bar overkropp! Jeg kjente meg litt flau, siden folk så rart på oss. Men det er ikke det som teller nå.
Marcus pov
Jeg så en lege komme ut av rommet de hadde trillet inn Line i. Jeg løp bort til legen, og spurte han om jeg kunne få se Line.
L=Lege MM=Mac/meg
MM: Kan jeg pliis få lov til å se jenta mi???
L: Du kan dessverre ikke det, akkurat nå....
MM: Hvorfor ikke? Går det bra med henne? Jeg var helt desperat.
L: Jeg kan ikke svare på spørsmål akkurat nå... Men du kan Messansynlig se "jenta di" i morgen... Han smilte sånn 😏😉 til meg. Han sendte meg også et blikk, som jeg tolket som: ooooo-dere-er-tydeligvis-kjærester-så-søtt! Jeg sendte han et ja-vi-er-kjærester-så-du-må-la-meg-få-se-henne, blikk! Han snudde seg bare, og gikk. Jeg snudde meg mot Martinus og pappa.
MM: Pappa! Jeg MÅÅÅ bare sove her i natt! Hva vis det skjer noe med henne! Da må jeg være her... Så kan jeg? Hvis du er bekymret for at jeg skal sove her alene, kan jo Martinus gjøre det også!!! Jeg sendte Martinus et blikk, som fikk han til å nikke seg enig. Jeg så at pappa tenkte litt...
K-E: Ja.... Ok da! Men jeg kommer ikke til å sove her, så du får lov så lenge Martinus sover her også.
T: Selvsagt er det greit.... Snufset han, og så ned. Jeg tørket noen tårer, og ga Martinus en klem. Jeg bestemte meg for å tenke positivt, men jeg klarte det ikke. Jeg og Martinus ble vist hvilket rom vi skulle sove i, av den samme legen jeg snakket med Istad. Jeg lå hodet mitt på puten. Jeg følte tårene presse seg fram. Jeg klarte ikke å holde tårene inne lenger. Jeg brast ut i gråt....

Tror dere Line klarer seg? ❤️❤️❤️