Del 31

533 34 1
                                    

Jeg klarte ikke noe annet enn å stirre på Line, mens jeg gråt stille. Hun så på meg i et sekund, men så fort opp på Pappa igjen. Jeg lukket øynene mine. Jeg følte at noen strøk meg på ryggen. Jeg så forsiktig opp... Der så jeg Line se på meg med øyne fulle av medfølelse. Hun var ikke redd for meg lengre. Jeg reiste meg skjelvende opp. Jeg følte meg veldig svimmel.
MM: ut! Jeg sa det rolig og stille, men advarende. Pappa og Martinus reiste jeg sakte opp. De gikk ut av døra, mens Line ble bare sittende, mens hun gråt. Jeg brydde meg ikke om at hun var der, så jeg la meg til å sove. Jeg så på henne.
MM: Hvorfor gjorde du det, Line? Hvorfor? Spurte jeg gråtkvalt. Hun kastet seg rundt halsen min.
L: Jeg vet ikke Marcus... Jeg... Jeg... Vet det bare ikke. Jeg hadde bare mye å tenke på...
MM: Som hva da?... Jeg så surt bort på henne.
L: Mina sviktet meg, Martinus hadde tvingt meg til å kysse han, jeg hadde akkurat vært sykehuset.... Jeg hadde bare mye å... Ja... Jeg tenkte ikke klart, Okey? Det er deg jeg elsker Marcus... Kan du noen gang tilgi meg..... Jeg kunne ikke motstå, så jeg svarte...
MM: Jeg kan tilgi deg én betingelse... At du aldri gjør noe sånt igjen. Hun nikket, mens hun stirret meg inn i øynene. Hun lente seg mot meg, å kysset meg.
Martinus pov
Jeg hørte alt de snakket om. Mente Line virkelig det hun sa, eller var det bare en unnskyldning?

Hva tror du?❤️❤️❤️ Det var en kort del, men kommer mere seinere i dag❤️❤️❤️

Er det sant?!Where stories live. Discover now