T: Er det fortsatt meg? spurte jeg forsiktig.
Marcus sa ingenting. Jeg nikket sakte før jeg trakk han inn i en lang klem. Han klemte ikke tilbake. Bare lot armene henge slapt ned.
MM: .... Marcus mumlet noe så lavt at jeg ikke kunne høre han.
T: Hæ?
MM: Ja.. sa han lavt og trist.
Jeg trakk meg unna, og stirret rett i de akkurat like øynene som jeg hadde.
MM: Kan jeg få være litt for meg selv? Jeg skulle til å si "at det var bedre om han snakket om det", men i stedet gikk jeg sakte og motvillig ut av døra til rommet hans.
Jeg gikk inn på mitt eget rom igjen, og fant fram telefonen min. Med en gang jeg trykket på "hjem" knappen, kom jeg på Malin.
Jeg hadde ikke snakket med henne etter hun fikk vite at Line elsket meg også.
Første skoledag (etter sommerferien) ca 3 uker senere.
Line pov
Jeg bråvåknet av den slitsomme, digitale vekkerklokka mi. Jeg slang en slapp arm på den, sånn at den sluttet å pipe.
L: Ahhh! Hvorfor må skolen absolutt starte så tidlig!?
Jeg halte meg opp av senga, og gikk bort til skapet mitt, der hvor det lå noen klær jeg hadde funnet fram dagen før.
Jeg en følelse av at dette skoleåret skulle bli annerledes. Altså på en god måte.
Etter å ha tatt på meg klærne, gjorde jeg den vanlige morgenrutinen min. Jeg løp ned trappa, tok med meg et eple i slengen, og gikk ut i gangen.
Jeg hadde allerede smurt matpakke og pakket skolesekken min, i går.
L: Ha det Mamma! ropte jeg, før jeg gikk ut av døra.
Mamma: Ha det vennen! Ha en fin dag på skolen! hørte jeg hun rope tilbake fra kjøkkenet.
Jeg trasket ut på veien, og så Martinus stå å vente på meg. Jeg kikket meg raskt rundt, for å se etter Marcus, men så han ikke. Jeg hadde ikke sett dem på 1 uke, så jeg småløp mot Tinus.
T: Hei! sa han, da jeg kom helt bort til han. Jeg ga han en god klem, og smilte til han. Malin og jeg hadde mistet kontakten helt etter alt dramaet jeg skapte.
Jeg visste ikke hvordan det var med henne og Martinus, men jeg ville ikke spørre akkurat nå. Tross alt hadde jeg og Martinus blitt helt sånn som vi var før alt dramaet. Bare venner.
L: Hvor er Marcus?
T: Han glemte telefonen sin, så han måtte hjem igjen å hente den. smålo Martinus. Det er bare altfor typisk Marcus.
MM: Hei Line! hørte jeg plutselig Marcus rope bak meg. Jeg snudde meg, og så han komme småløpende mot oss.
L: Hei, godt å se dere igjen! Jeg ga han en klem også, og begynte å gå sakte mot skolen. Vi hadde ikke så lang vei, ca. 10 min å gå, og det var 30 min til skolen begynte.
Vi snakket om alt som hadde skjedd den siste uken. Da vi kom til skolegården, streifet jeg blikket mitt over alle de nye elevene. Blikket mitt stoppet på én person.
En jeg hadde kjent lenge og stolte på. En som sviktet meg, og var bare ute etter de nye vennene mine.
Mina...
{•}{•}{•}{•}{•}{•}{•}{•}{•}{•}{•}{•}{•}{•}
//Kommenter og Vote for mer//
UNNSKYLD FOR AT JEG IKKE HAR POSTET EN DEL PÅ LENGE! 😭 Jeg er hos Bestemoren min, og der er det ikke så bra Internett. Så jeg har ikke fått skrevet eller oppdatert noe! 😖
Håper dere forstår🙏
-------------
TUSEN TAKK FOR NESTEN 36 k!! 😭😱😍
------------
Forresten så skal jeg på 2 konserter neste uke! 😍 Altså M&M konserter😏🙈
GLEDER MEG! 😍
------------
Instagram: @macandtinuspage
YOU ARE READING
Er det sant?!
Fanfiction#1 plass i Romantikk 30/07-16 ❤️ Les heller den andre historien min <3 Line er 14 år. Hun og en venninne av henne er utrolig store fans av Marcus & Martinus (med rettere sagt, MM'ere)! Hun og Mina (bestevenninna) har aldri møtt M&M. Men hva skjer n...
