Er det sant?!

9/9

Han kom nærmere og nærmere meg.
Han holdt meg godt fast. Jeg stolte på han. Så jeg håpet at han ikke skulle kysse meg. Før jeg visste ordet av det, kjente jeg noen lepper på mine. -Jeg kan ikke tro det! tenkte jeg. Han rørte seg ikke. Han holdt meg bare hardere og hardere, som om jeg skulle prøve å rømme fra kysset hans. Det var nettopp det jeg prøvde på! Etterhvert sto han bare å kysset meg, selvom jeg ikke kysset tilbake. Jeg begynte å få panikk!
                     Martinus pov
Det føltes rart å bare kysse en person, uten at den kysser tilbake. Jeg merket at Line prøvde å komme seg løs. Plutselig gikk det opp for meg. Jeg står her å tvinger kjæresten til broren min, personen jeg elsker, til å kysse meg! Det føltes bare alt for feil. Jeg kjente at hun ble våt i ansiktet. Hun gråt! -Hva er det jeg gjør?!! ropte jeg til meg selv (inni hodet). Jeg slapp henne, og hun løp opp på rommet til Marcus, mens hun gråt! Jeg løp etter henne. -Line!!! prøvde jeg å rope. Det eneste jeg fikk tilbake var en dør, slengt rett i ansiktet mitt!
               L=Line T=Martinus
Jeg prøvde å snakke til henne gjennom døren, men jeg fikk bare snufs, tilbake.
T: Line!!! Jeg aner ikke hva som gikk av meg! Jeg er en utrolig stor dust, som tvinger deg til å kysse meg! Jeg var på gråten.
L: Martinus, jeg stolte på deg! Jeg trodde det gikk ann å være venn med deg, selvom du elsker meg! Men Neida, du skulle absolutt kysse meg, mens broren din var ute!!! Jeg kjente at den kommentaren svei helt inn til hjerterota! Jeg begynte å gråte.
T: Line, kan jeg ikke vær så snill å komme inn på rommet, sånn at jeg kan... Kan...
L: Tvinge meg til å kysse deg igjen? NEI TAKK!!! Jeg prøvde å få opp døra, men hun var smart nok til å låse den.
T: Line!!!! Vær så snill! Gi meg én sjanse til, for å bevise deg, At du kan stole på meg!? Jeg hørte døra bli låst opp. Jeg slang opp døra. Der så jeg Line ligge på gulvet, mens hun gråt.  Jeg følte meg utrolig råtten. Tenk så ubehagelig det er, å bli tvingt til noe man ikke vil! Jeg gikk forsiktig mot henne.
T: Line? spurte jeg forsiktig. Hun så opp på meg med hovne, røde, og hatefulle øyne.
L: Ikke kom nærmere meg! hvisket hun illevarslende. Jeg brydde meg ikke. Jeg gikk nærmere henne, så nærme at jeg kunne kysse henne. -Hvorfor tenker du sånn, Martinus!!! ropte jeg til meg selv, inni hodet. Jeg la meg ned ved siden av henne. Det hun gjorde, overrasket meg skikkelig. Hun bare.....

Liker dere historien min?❤️❤️❤️