Del 17

676 32 1
                                    

Martinus pov
Jeg angret meg med en gang, jeg så Marcus ligge på gulvet, å hyle av smerte. Det så ut som om han skulle dø!
T: Unnskyld Mac! Det var ikke meningen at det skulle gjøre sååå vondt! Jeg ville bare at du skulle føle smerte for det du gjorde mot Line!!! Det virker ikke som du bryr deg en gang! Jeg var utrolig skuffet over Marcus. Mina satte seg ned ved siden av Marcus, å begynte å stryke han kinnet. Marcus trakk seg unna, mens han hylte. Da skjønte jeg det.
T: Mina, var det du som kysset Marcus, og ikke omvendt!!!? ropte jeg til henne. Hun så bare ned.
T: Innrøm det!
M: OKEY, GREIT! JEG TVINGTE MARCUS TIL Å KYSSE MEG. JEG HOLDT HAN FAST! Jeg er bare utrolig sjalu Line. Dere begge liker Line! Hun er bare sååå perfekt, å jeg skjønner hvorfor dere liker henne godt! Det siste sa hun lavt. Jeg så noen tårer renne nedover kinnene hennes, men jeg brydde meg ikke i det hele tatt. Jeg løftet Marcus opp fra gulvet. -Du er tung Marcus! sa jeg til meg selv. Jeg bet i meg tyngden, å løftet han bort til huset til Line. Han hadde fått et svært, rødt sår, i ansiktet. Han sluttet å hyle, men han gråt fortsatt.
T: Marcus, jeg er lei meg! Jeg satte han forsiktig ned på bakken. Jeg forklarte han litt, om hva jeg tenkte, når jeg slo han.
MM: Jeg... Skjønner... At du gjorde... Det.... Presset Marcus fram. Jeg ga han en lang og god klem.
MM: Jeg vil til jenta mi!! gråt Marcus.
T: Slapp av, vi skal ditt nå. Vi reiste oss opp, å løp bort til Lines hus.
Marcus pov
Døra var åpen, så vi løp bare inn. Men døra til rommet hennes var låst.
T: Hva skal vi gjøre nå?!
MM: Jeg har det! Line pleier alltid å ha vinduet oppe rommet sitt. hvis jeg hopper fra vinduet mitt, til hennes, kan jeg låse opp for deg, fra innsiden!
T: Marcus! Det er altf... Jeg gadd ikke å høre på han. Jeg spurtet ut av huset, og bort til mitt. Jeg løp opp på rommet, å åpnet opp vinduet. Jeg hadde rett! Vinduet hennes var åpent. Jeg stelte meg på vinduskarmen, og gjorde meg klar til å hoppe. Det var ca 2,5-3 meter, fra vinduene. Det var liten sjanse for at jeg ville klare det. Jeg
telte inni meg. 1, 2, 3! Jeg hoppet....

Hva synes dere?❤️❤️❤️

Er det sant?!Where stories live. Discover now