Ha det...

365 25 4
                                    

L: Ahhh.. Jeg bare ELSKER den sangen!...

Marcus pov
MM: Like mye som du elsker meg? sa jeg for tull.
L: Selvsagt ikke! Jeg elsker deg jo mer! sa hun litt fornærmet.
MM: Jeg bare tulla da, jenta mi... Hun dyttet meg vennskapelig i skulderen.
L: Jeg hjem nå, uansett.. sa Line og reiste seg opp.
MM: Jeg kan følge deg hjem jeg...
L: Neida.. Jeg klarer det helt fint selv.. sa hun med et søtt smil. Hun sendte meg også et ikke-vær-bekymret, blikk. Jeg nikket til svar. Martinus kom inn på rommet.
L: Ha det Tinus...
T: Skal du dra nå? sa han uforståelig.
L: Ja, fordi klokka er over 22:30!
MM: Åja, da kommer pappa hjem snart... Line ga meg og Martinus en rask klem, og sa ha det.

Når Line hadde gått ut, gikk jeg inn på rommet mitt, og satte på rolige sanger. Jeg la meg i senga, og sovnet fort.

Neste dag:
Jeg våknet brått, og så på klokka. Den var 08:03!!
MM: ÅNEI!! JEG HAR FORSOVET MEG!! Jeg reiste meg fort opp av senga, og slang på meg noen klær. Jeg løp ned trappa, men så ikke Martinus sitte på sin faste plass?
MM: MARTINUS!! STÅ OPP!! VI KOMMER FORSENT SKOLEN!! ropte jeg fra kjøkkenet. Jeg var godt i gang med å smøre mat til meg og Martinus, (grunnen til at jeg smørte mat til Martinus også, var at han også hadde forsovet seg) da Martinus kom subbende inn på kjøkkenet.

T: HVA I HULESTE MARCUS!! DU ER KLAR OVER AT DET ER LØRDAG, IKKE SANT!! ropte Martinus til meg, med den morgen gretne stemmen sin.
MM: Serr?!!!!
T: JA!!! OG DU VEKKER HELE NABOALGET KLOKKA ÅTTE!! EN LØRDAG!!!!
MM: Jeg er såååå dum!
L: JA DET ER DU! hørte jeg Line rope helt plutselig? Jeg snudde meg fort rundt, og så en trøtt og missfornøyd Line stå i døråpningen.
T: Hvordan i huleste kom du deg inn i huset vårt?!!!
L: Hvorfor i huleste skriker Marcus som om han holder å bli drept, og vekker hele nabolaget?!!! Sånn ble Martinus og Line stående å rope til hverandre. Siden begge var morgen gretne ble det som et hønsehus!!
MM: HERREGUD DA! ÉN TABBE DREPER IKKE HELE VERDEN! BARE FORDI DET ER LØRDAG! Martinus og Line ble helt stille, og så forskrekket på meg.
L: Nei, men den dreper skjønnhetssøvnen min!!! mumlet Line.
MM: Unnskyld..
L og T: Unnskyld for at vi kjeftet.. sa Line og Tinus i kor. Det ble helt stille, helt til vi braste ut i latter...

//Kommenter og Vote for mer//
💗😚

Er det sant?!Wo Geschichten leben. Entdecke jetzt