XoXo

458 26 3
                                    

15 min tidligere:
Marcus pov
Jeg så Line løpe ut av rommet hennes, rett forbi meg. Martinus kom bort til meg med et uskyldig blikk.
T: Marcus, jeg er veldig lei meg.. Men Line valgte meg.. Jeg knuste innvendig. Martinus ga meg en kort klem, som jeg ikke klemte tilbake på. Martinus løp ut, etter Line.
MM: Jeg vedder at han spurte henne.. sa jeg gråtkvalt og stille til meg selv. Jeg bestemte meg for å løpe etter, å spørre Line om Martinus hadde rett. Jeg slang på meg skoa, og løp ut. Jeg så verken Martinus eller Line, med en gang. Men akkurat når jeg skulle løpe mot skolen, så jeg Martinus sitt hår stikke rundt hjørnet, mot parken. Jeg løp mot parken. Jeg så en liten skygge skimte fra en gammel trestamme. Jeg så med en gang at det var Line. Jeg skulle akkurat til å løpe bort, da jeg så at Martinus allerede var oppe. Jeg gjemte meg bak nærmeste busk, sånn at jeg kunne høre og se alt. Etter en stund, så jeg at de kysset.
MM: Line... Mumlet jeg for meg selv, mens jeg kjente tårer renne.
MM: Hva har jeg gjort! Jeg er dum.. Midt i tankene mine hørte jeg Line si...:
L: Svaret er ja.. Jeg vil bli kjæresten din, Martinus. Jeg ble helt sjokka. Det var like før jeg hylte. Ja.. Jeg vet at det er likt jenter å gjøre, men...
T: Tusen takk, Line.. Jeg orket ikke mer. Jeg løp hjem, og slang meg ned på senga, og gråt.
"Virkeligheten":
Jeg hørte noen banke forsiktig på døra.
T: Marcus, går det bra? Jeg orket ikke å svare. Heldigvis hadde jeg låst døra. Jeg orket ikke å bevege meg (haha)... Jeg tror jeg gråt meg i søvn, fordi det siste jeg husker, var min egen tåre.
Martinus pov
Jeg hadde en liten anelse og hvorfor Marcus vår så lei seg. Jeg for han så det som skjedde i parken.

Er det sant?!Where stories live. Discover now