Jeg så Martinus forventet å få noe han også, men akkurat da jeg skulle gi han en klem, kom jeg på drømmen..
Martinus pov
Jeg sto å så på Line, i mens jeg ventet på en klem. Men hun sto bare der. Jeg kremtet for å få oppmerksomheten hennes. Hun skvatt, og begynte å rødme. Vent rødme? Jeg så Marcus følte seg litt ukomfortabel.
Malin: Line? Er det noe? Har du glemt noe? spurte Malin bekymret og litt småirritert. Line ristet på hodet, og ga meg en klem. Eller det var ikke akkurat en klem. I så fall så var den veldig stiv, og ikke noe følelser i den. (Er veldig dårlig på å forklare).På skolen
Line povDet hadde vært veldig klein stillhet, når vi gikk til skolen i stad. Sååå nå sto jeg ved skapet mitt, og ventet på at det skulle ringe inn. Egentlig så var den ca. 30 min til, men uansett! I mens jeg sto lent inntil skapet mitt, kom det en ganske høy gutt bort til meg. Jeg sto alene ved skapet, fordi jeg sa til Mac og de, at jeg ville være alene, så det var egentlig ganske rart at han kom mot meg. Gutten stoppet rett ovenfor meg, og etter en liten stund, lot jeg merke til at han stirret på meg.
L: Hva stirrer du på? Det begynte å bli ubehagelig.
Gutt: Deg, vel..
L: Jeg kjenner deg ikke! Gå! sa jeg, fordi jeg var redd og desperat med å få han bort.
Gutt: Nei.. Jeg heter Max.. Sånn nå kjenner du meg.. sa han med en creepy stemme.L: Nei! Du kjenner ikke meg!
Max: Jeg vet mer om deg enn du tror. sa han lavt, sånn at ingen kunne høre hva han sa, utenom meg. Jeg fikk en ekkel følelse inni meg. Jeg hadde egentlig lyst til å bare løpe min vei, men da ville "Max" sikkert bare fulgt etter meg. Jeg lengtet med en gang etter Marcus. Han kunne sikkert fått han "fyren" der, til å slutte å plage meg!L: Kan ikke du bare gå vekk! Jeg vil ikke ha noe med deg å gjøre! sa jeg, og gikk et skritt bakover, men traff skapdøra.
Max: Jeg vet at du er redd. Jeg ser det på deg. Alle er redde for meg.. Men jeg vet du vil ha noe med meg å gjøre, Line.
L: HVORDAN VET DU NAVNET MITT!? ropte jeg. Først da, lot jeg merke til at vi var alene i gangen..//Kommenter og Vote for mer//
Ganske rar del😬 Men har tankene mine på noe annet. Fordi jeg synes såååå synd på Martinus!😭 Jeg gråter når jeg tenker ordentlig på det😭 Ekte MM'ere gir ikke hat! Og i hvert fall ikke ignorer han fordi han gjorde én feil! Som nesten ikke var en feil en gang! Han sa bare noe han egentlig ikke mente, fordi han var gira. Han har sagt unnskyld! For det første, så gjør ALLE feil, og for det andre så visste vi jo fra starten, at de kommer til å få fans fra andre land enn Norge! Så det er UTROLIG slemt å gi hat til Martinus! Mange på instagram legger ut mange bilder med #weloveyoumartinus for å vise at de bryr seg, og den har blitt brukt over 800 ganger! Jeg støtter det helt! Ingen skal gi hat! De som gir det er bare sjalue, men det betyr ikke at det skal gå utover andre! Kunne sikkert ha skrevet masse annet om den saken, men det hadde blitt en veldig lang del! Men IKKE gi hat!!!!! 😑 Håper dere forstår og støtter denne saken!
Hvis ikke dere har hørt historien, så kan dere bare skrive det i kommentarfeltet👇🏼. Så skriver jeg det i kommentarfeltet, sånn at dere kan skjønne hva jeg snakker om😶
YOU ARE READING
Er det sant?!
Fanfiction#1 plass i Romantikk 30/07-16 ❤️ Les heller den andre historien min <3 Line er 14 år. Hun og en venninne av henne er utrolig store fans av Marcus & Martinus (med rettere sagt, MM'ere)! Hun og Mina (bestevenninna) har aldri møtt M&M. Men hva skjer n...