Er det sant?!

Del 50

     Martinus pov
Jeg hørte noen skrike utenfor rommet mitt, så jeg skvatt noe sinnsykt😂 Jeg så ut av vinduet, og fikk se Line slepe seg bortover, mens hun gråt. Det så ut som at hun skulle dø når som helst. Jeg løp ut av rommet mitt, og slang på meg skoene. Jeg løp bort til Line mens jeg ropte "Line!!" 😂 Når hun så meg sluttet hun å hyle, men hun så ganske irritert på meg.
T: Går det bra? Har jeg gjort noe?
L: Nei, det går ikke bra. Nei du har ikke gjort noe annet enn å bare se på at Marcus og hun jenta kysse! Hallo?!
T: Line, etter du gikk, kjeftet jeg skikkelig på Marcus... Ansiktet hennes lyste opp. Hun kastet seg rundt halsen min.
L: Jeg er så glad for at jeg har deg! Hva skulle jeg gjort uten deg? Du er min aller beste venn, Martinus. Jeg ble helt varm inni meg. Men jeg kjente at hun gråt fortsatt, siden genseren min var våt.
T: Du, hva skjer mellom deg og Marcus egentlig.. Line trakk seg unna meg..
L: Vet du det ikke? Hun sa det gråtkvalt.
T: Hva da?
L: Det tolker jeg som et nei... Ehmm. Jeg slo opp...
T: Gjorde du? Jeg mener... Jeg skjønner at du gjorde det...
L: Er det sant? Støtter du situasjonen jeg er i nå, eller støtter du Marcus?
T: Jeg støtter selvsagt deg... Selvom han er broren min, vil jeg ikke tilgi han etter det han gjorde mot deg. I hvert fall ikke før du gjør det... Hun kysset meg mykt på kinnet. Jeg følte at jeg ble sprutrød i ansiktet...
L: Det kan nok ta litt tid... Hun gransket meg nøye.
L: Hvorfor er du så rød i ansiktet?
T: Deg....
L: Hæ? Meg?
T: Ja deg....
L: Har jeg gjort noe?
T: Ja...
L: Hva da?
T: Du... Ehmm... Skulle jeg fortelle henne det?
L: Jeg venter....
T: Ehmm.. Du har liksom gjort sånn at jeg liker deg, igjen..
L: Hæ? Mener du at du er forelsket i meg?
T: Ja... Jeg så ned i bakken mens jeg rødmet....

Mer?❤️❤️❤️