Er det sant?!

Del 51

Line pov
Når Martinus så opp igjen, så han meg rett inn i øyene.
T: Skal vi dra til meg? Jeg er hjemme alene...? Han sendte meg et søtt smil..
L: Ok... snufset jeg. Martinus tok hånden min, og dro meg med bort til huset "hans". Når vi kom inn, skrek jeg...
L: NETFLIX TID!!! Martinus bre smilte til meg, og jeg løp opp på rommet hans. Jeg hoppet ned i senga hans, og ventet på at han skulle komme opp. Sånn at vi kunne se på Netflix.
L: MARTINUS! KJAPP DEG LITT! Jeg hørte han gå saktere, bare for å irritere meg.
T: Kommer, jeg skal bare..
L: Du skal bare sette på Netflix! Sa jeg med furte leppe. Han viste seg i døra.
T: Jaja...
L: Sett den på...!
T: Jada, slapp av litt... Han tok hendene i været.
L: Unnskyld altså, jeg vil bare se på Netflix...
T: Line... Jeg bare tuller med deg. Jeg sendte han et ha-ha-veldig-morsomt, blikk. Han satte på Netflix, og satte seg ved siden av meg. Jeg tok kontrollen ut av hendene hans, eller jeg rev den ut av hendene hans.
T: Jeg skjønner at du liker Netflix...
L: Ha ha, veldig morsomt.. Kan vi se "Dear John" (?)...? Jeg tok fram furte leppa mi, og sendte han et blikk med dådyrøynene mine.
T: Line.. Du vet at jeg ikke klarer å ai nei til det blikket..
L: Det er derfor jeg gjør det.. Han rakte tunge til meg, og jeg gjorde det samme til han. Vi begge begynte å le oss i hjel.
L: Martinus... Stopp .... Å le... Jeg vil se på filmen! Lo jeg. Jeg grep tak i kontrollen, og satte på filmen.
L: Hysj Martinus.. Nå begynner den!
.......,,
Vi hadde kommet litt ut i filmen, til den triste delen. Jeg begynte å kjenne noen tårer renne nedover kinnene mine. Martinus må også ha sett det, fordi han trakk meg inntil han, sånn at jeg lå i armkroken hans....

Litt kort del. Men siden jeg ikke hadde planer om en til, ble den sånn.. Så ja... Det kommer mere i morgen ❤️❤️❤️❤️❤️