PRETEND, THE LAST CHANCE

Mensenhurpe

Adam står på trappa og blar seg nedover meldingene mellom meg og Luke. Jeg står rett ved siden av og følger med mens han leser alt inni seg.

"Stopp der." sier jeg og ser på skjermen. Han holder tommelen rolig og ser spørrende på skjermen.

"Se på datoen." sier jeg og hinter til de små tallene som står rett over meldingen.

"Hva med den?" spør han og leser meldingen.

"Det der er det nærmeste du kommer den dagen du tror Luke var hos meg i flere timer." sier jeg og ser på han. Han holder blikket på telefonen.

"Tror du fortsatt på Luke eller?" jeg ser på han. Han leser resten av meldingene og gir meg telefonen tilbake. Jeg går ned fra trappa og blir stående og se på han mens jeg har armene i kryss. Han setter seg ned på øverste trinn og har føttene på det nederste og ser opp på meg.

"Du sa liksom aldri din side av saken heller da." sier han og ser på meg. Han lukker det ene øyet igjen siden sola fortsatt skal angripe han.

"Vent litt, forteller du meg at DU ikke lot MEG forklare denne gangen?" spør jeg og letter på brynene.

"Åh bare kutt ut og fortell." sier han oppgitt. Jeg lener all vekten over på det ene beinet og ser på han i noen sekunder før jeg begynner.

"Okei, som jeg sa den dagen, han bare dukket opp." begynner jeg. Han hever kun det ene brynet. Det virker som om den første setningen ikke akkurat traff hodet på spiker'n, men det skal det neste slaget.

"Og når det gjelder de skoene så må han ha sparket de av seg uten at jeg merket det." fortsetter jeg. Han har fortsatt det samme blikket.

"Og bare for å gjøre det helt klart, så truet han meg faktisk den helgen, og du kan bare drite i å tro på at han ikke gjorde det." han senker ikke brynet ennå. Det må visst mer til.

"Så han kom inn da, også begynte han som vanlig å snakke om at han var en mye bedre fyr enn deg, og at jeg trengte en som stolte på meg og bla, bla, bla..." jeg klør meg i bakhodet og prøver å huske mer av den dagen.

"Han hadde ikke vært hos meg i flere timer. Han har faktisk aldri vært hos meg så lenge i strekk før. Men uansett, han har gjort sånne ting flere ganger, prøvd å få meg til å 'innse' at han er den beste, bare fordi jeg har kjent han lengst, og han bruker det jævla argumentet med at vi har likt hverandre før. Men han skjønner ikke at jeg er lagt over det." Adam senker endelig brynet. Det er litt godt å se. Forhåpentligvis vekker dette han litt.

"Men, du får velge å enten tro på en tulling som bare ville splitte oss uansett, eller så får du tro på meg. Det er ditt valg." Thunder reiser seg og stiller seg ved siden av meg.

"Og forresten, rett før Cassandra ba deg komme bort til oss den gangen vi sto og snakket, fant jeg ut at hun kjenner Luke, og at du liksom har samarbeidet eller hva faen, bare så hun skulle få tilbake tilbehøret sitt - aka deg, og Luke kunne prøve seg på meg." Adam sperrer opp øynene.

"Du kødder nå??" spør han med en irritert stemme. Jeg rister på hodet.

"Hun sa liksom at de jobbet sammen, for da kunne hun ta deg og Luke kunne ta meg. Jeg er bare overrasket over at de faktisk klarte det, nesten i hvert fall. Jeg ble aldri sammen med Luke." jeg trekker litt på skuldrene.

"Og hvor lenge holdt de liksom på med den teite lille planen??" spør han. Det virker som han har fått inn en god del informasjon nå, som han totalt ikke var klar over.

"Jeg har virkelig ikke peiling. Jeg vet bare at de også 'samarbeidet' da Cassandra tok alle de bildene. Men jeg aner ikke hvor lenge de holdt på før det." jeg biter meg litt i leppa. Adam ser litt ned på Thunder og får et tenkende blikk.

"Fy faen..." ler han smått.

"At vi ikke har fått med oss det." han ler bare smått over hvor dumme vi begge var som ikke fikk det med oss.

"Det står visst bittelitt mer mellom ørene på dem enn vi trodde da." sier jeg og ser på han. Han rister på hodet.

"Nei, det gjør det ikke. Det er bare vi som ikke klarte å se det."

Okei, så de er fortsatt dumme da, det var bare vi som ikke klarte å finne det ut.

"Men du kjenner ikke til Luke noe fra før liksom?" spør jeg og venter på at han møter blikket mitt.

"Hvorfor spør du om det?" spør han og møter endelig blikket mitt.

"Fordi, jeg lurer så fælt på hvordan de to kjenner hverandre." svarer jeg og ser litt irritert ned i bakken.

"Ja sjæl." svarer han og nikker smått mens han ser ned på Thunder igjen. Han sitter bare der på stumpen og ser drømmende på Adam. Det frister egentlig litt å få han til å kaste seg over han og vaske vekk dritten av Adam med tunga.

Alle drittsekker har jo dritt på seg så...

"Men, jeg orker ikke å spørre Luke hvordan de kjenner hverandre, så da får du bare spørre den mensenhurpa di neste gang hun kommer på besøk." jeg går noen skritt bakover for å vise at jeg snart går hjem igjen.

"Den 'mensenhurpa' skal faen ikke hit noe mer." svarer han.

"Altså, jeg har ikke kunnet la være å legge merke til at hun har vært her hver dag liksom, men hvis du hater henne så fælt, hvorfor har du liksom latt henne være hos deg så lenge om gangen da?" jeg møter blikket hans.

"Hvorfor lurer du så fælt på det?" spør han bare. Jeg letter på brynene.

"Okei, da vet jeg at det er et eller annet." sier jeg og ser kjapt ned på Thunder når jeg merker at han har satt rumpa si på foten min.

"Hva faen er det du mener nå?" spør han.

"Hvis det ikke hadde vært noe, hadde du jo bare sagt hvorfor hun er her så lenge om gangen." han blir stille en stund. Han ser på meg med litt lavt blikk. Det er ikke noe smil der.

"Hvis dere har drevet å pult som noen kaniner så kan du jo bare si det. Vi begge vet at jeg ikke klarer å drepe deg uansett..." jeg går bare tilbake til mitt eget hus med Thunder bak meg og det siste jeg ser på Adam er det samme ufornøyde blikket.

----------

Ehe... Wtf, boka har allerede nådd 1K lesere og den ble publisert I DAG. Like WTF!!!!!
Q: Hvordan tror dere Cassandra og Luke kjenner hverandre?