PRETEND, THE LAST CHANCE

No fashion needed

Mattelæreren kjører ut av innkjørselen min hjemme. Jeg kunne ikke vært mer fornøyd med å få kjeft. Jeg går bare smilende inn i huset og lukker døra bak meg. Det første jeg gjør er å slenge fra meg bagen og stopper opp i gangen.

"Genseren..." mumler jeg bare til meg selv før jeg går ut igjen. Jeg går over til Adam's hus og får låst meg inn. Det er smart å ha husnøkkelen hans da. Jeg lar nøkkelen stå i døra før jeg tar opp telefonen og ringer Adam.

"Hva er det du vil nå, potetsekk?" spør han uten å si hei først.

"Hvor er genseren egentlig?" spør jeg bare og smiler.

"Gjemt godt og langt unna deg." svarer han bare. 

"Nei Thunder, DEN soveposen..." hører jeg han si like etter. Thunder ble igjen hos de andre. Han koser seg så mye der borte at jeg lot han bli igjen til de kommer hjem i morgen. 

"Hva er det du får han til å gjøre nå?" spør jeg usikker og rynker brynet.

"Men faen da, bare tiss en liten skvett oppi der så skal du få en pølse når vi griller etterpå." sier Adam utålmodig. 

"Du skal ikke få han til å tisse i soveposen til Jackson." sier jeg bestemt. 

"Jeg gjør ikke det, slapp av'a." svarer han bare. 

"Men tilbake til den genseren, hvor er den?" spør jeg og får på smilet igjen.

"Den finner du ikke. Så du kan bare dra deg tilbake til ditt eget hus." svarer han sikker.

"Så jeg må finne den selv assa." svarer jeg bare.

"Den finner du ikke." 

"Skal vi vedde?" 

"Du finner den ikke." 

"Adam. Du hadde den ikke med på teltturen, som betyr at den ikke er på Plassen. Den ligger ikke gjemt mellom sofaputene fordi jeg fant den der sist. Du har ikke lagt den i klesskapet fordi det ville vært for åpenbart."

"Er du ferdig med de FBI-greiene dine snart eller?" spør han oppgitt.

"Den ligger ikke i skittentøykurven fordi den nettopp ble vasket og tørket. Den kan ikke ligge mellom madrassen og senga di, for der er det ikke mulig å legge noe, med mindre du har lagt den inni-" jeg avbryter meg selv.

"Kendall?" spør Adam usikker. Jeg smiler stort for meg selv og går rett opp på rommet hans. 

"Kendall, hva er det du skal nå?" spør han videre.

"Jeg kan jo ikke ha lagt den mellom madrassen og senga." 

"Jeg vet. Derfor må den være oppå madrassen." smiler jeg mens jeg holder telefonen mot øret. 

"Tror du jeg er så dum at jeg gjemmer den under dyna?" spør han dumt.

"Neei, INNI dyna." smiler jeg. Jeg går bort til fotenden av dyna og drar opp glidelåsen. 

"Den ligger jo ikke d-"

"Fant den." avbryter jeg han og smiler. Jeg drar genseren ut av dynetrekket og drar igjen glidelåsen igjen.

"Hvordan i alle helvete fant du ut det der??" spør han helt forvirret. 

"Du kan tvile på meg over mange ting, men det å finne denne genseren, det er noe du burde skjønne at jeg finner." smiler jeg. Jeg går ut av rommet hans og ned trappa igjen. Jeg går rett ut døra, låser igjen og går over til meg igjen med husnøkkelen hans.