Nå skal jeg innrømme, hendene er litt svette. Jeg visste ikke at bare forbi Caleb fikk meg inn ved å bruke pappa sitt navn, så ville de fortelle det til pappa.
"Uhm... Det får du nesten spørre Caleb om. Du har jo selv sagt at han ender opp i fengsel hvis han holder på som han gjør vet du." Jeg legger på en falsk liten dø latter på slutten.
"Men jeg fikk høre at dere begge var der." Svarer han.
Men faen da, hvor mye prøver du å få meg til å lyve da??
"Vent da, dette blir lettere hvis vi får Caleb hit. Jeg skal ringe han." Jeg tar opp telefonen og går ut på kjøkkenet.
"Hvorfor ringer du meg nå?" Er det første jeg hører.
"Pappa kom nettopp på døra og nå lurer han på hvorfor vi to brukte navnet hans for å få et møte med en av de innsatte på politistasjonen." Sier jeg stressa og lavt nok til at pappa ikke hører det.
"Å helvete." Svarer han selv.
"Kan du bare pelle deg hit? Jeg vet ikke hva jeg skal svare!"
"Greit, jeg kommer." Svarer han litt mer stressa.
*
En liten stund senere står Caleb på døra også. Jeg lukker opp for han og lar han komme inn. Vi går alle inn på kjøkkenet og pappa står der og venter på en forklaring.
"Du skjønner det at en av kompisene mine havna i buret for noen dager siden." Begynner Caleb.
Okei, starter med sannheten. Skjønner.
"Og han ville egentlig ikke ha noe besøk, men vi måtte snakke med han, så da fikk vi møte han etter at de fant ut hvem faren vår var..."
Fortsetter med sannheten. Skjønner.
"Men hvorfor var Kendall med deg for å besøke en av dine venner?" Spør pappa og ser litt forvirret ut ennå.
"Kendall var bare med for å kjøre meg. Jeg hadde tatt en øl tidligere på dagen og du sier jeg ikke får kjøre da."
Nå begynner vi å lyve ja. Skjønner.
"Hm, ja det høres jo logisk ut..." Sier han og ser tenkende på oss.
Jeg merker at både jeg og Caleb blir lettet når han tror det.
"Bortsett fra at jeg fikk høre at det var datteren min som gikk inn for å møte den innsatte. Ikke sønnen min."
Å helvete...
Der forsvant lettelsen ganske kjapt.
"Hvorfor skulle du møtt en av vennene til Caleb?" Spør han og ser på meg.
Jeg har en følelse av at det er jeg som må svare nå og ikke Caleb. Det er bare det at jeg ikke har noe å si. Jeg har ikke peiling på hva jeg skal svare.
"Fordi han ikke ville høre på meg..." Svare Caleb med en litt usikker stemme.
"Høre på deg om hva?" Spør pappa like etter. Nå graver han skikkelig assa. Vurderer å ta han med inn i stalking gjengen på instagram ass.
"Han ville ikke at noen skulle betale han ut. Så jeg trodde kanskje at han ville høre på Kendall."
"Selv om han ikke kjenner henne?" Spør han. På tonefallet å bedømme, ser han løgnen tvers gjennom oss.
"Jepp, det er noe med det kvinnelige kjønn og overtalelse vet du." Svare Caleb og biter seg smått i leppa.
Oh My god Caleb, du er så dum.
VOUS LISEZ
PRETEND, THE LAST CHANCE
Roman pour AdolescentsNB: Dette er bok 3 av serien PRETEND, så hadde lest de to første først for å i det hele tatt skjønne noe:) Alt begynner igjen etter nyttår. Kontakten mellom Kendall og Adam har ikke gitt lyd fra seg siden den siste krangelen. Kendall, som fortsatt g...
