PRETEND, THE LAST CHANCE

04:30

SØNDAG 04:30

Jeg ligger i en dobbeltseng inne på et hotell mamma booket oss inn på. Thunder ligger rett ved siden av meg selv om vi fikk beskjed om at han måtte holdes i buret som står her inne.

Jeg gidder ikke høre på at han syter over at han må være der inne hele natta, så han ligger bare i senga med meg. Mamma ligger i rommet ved siden av. Det er kun en dør i mellom. Et lite bad på hvert av rommene. Som to hotellrom med en dør i mellom seg. Jeg stryker Thunder over hodet og ser på han. Han sover som en stein. Grynting har det ikke vært noe av i natt. Så han må nok sove i ro og ferd nå. Ingen mareritt. Ingen rare drømmer om ekorn som blir jaget inn på matbutikken. Jeg snur meg over på siden så haken min hviler ved det ene øret hans. Jeg ligger og stirrer på telefonen min. Alle tror jeg er hos Kim. Jeg er ikke hos Kim. Jeg er omtrent fire timer unna dem alle sammen.

Jeg plukker opp telefonen og trykker på hjem-knappen.

"Åååå, au." sier jeg og kniper igjen øynene. Jeg hadde ikke skrudd av lysstyrken på telefonen før jeg la meg. Nettet på dette hotellet suger som bare det. Jeg har ikke hatt noe nett siden sist jeg brukte mobildataen. Som var rundt midt på dagen i går. Jeg skrur den bare på nå og sjekker om det har kommet inn noe.

Og det har det.

ADAM: *Tarick sa du stakk til Kim. På snap-kartet står det at du er flere mil unna. Hva faen er det du holder på med??*

Ja det kan du jammen lure på... Jeg vet ikke selv engang. Det står at han sendte den meldingen på facebook klokka halv tolv i går kveld. Jeg skrur av mobildataen og sender han heller en vanlig melding for å spare på dataen.

KENDALL: *Jeg ble med mamma for å hente noe gjenglemt hos Harrys. Ikke noe annet.* skriver jeg og sender.

Jeg legger vekk telefonen. Han kommer ikke til å svare før senere på dagen uansett. Det er grytidlig på morgenen.

Telefonen vibrerer på toppen av dyna. Adam var visst våken allikevel. Jeg plukker den opp igjen og trykker på knappen. Lyset er ikke like vondt nå. Jeg har skrudd ned lysstyrken og jeg har blitt mer vant til det.

ADAM: *Du har sagt til alle at du er hos Kim. Jeg håper virkelig ikke at forklaringen din på det er det jeg tror det er.*

Jeg puster langsomt ut. Lukker øynene i noen sekunder og lurer på hva jeg skal skrive til han. Noe som overbeviser han om at jeg ikke dro for at jeg kanskje møtte på Darran. Jeg aner ikke hvor lenge jeg blir liggende og bare lure på hva i helvete jeg skal svare han. Hvordan kan jeg skrive det på en måte som får han til å tro på at jeg bare ble med for å hjelpe mamma?

Jeg slipper telefonen så den lander på madrassen mellom meg og Thunder. Jeg puster langsomt ut og prøver å tenke ut noe. Svarer jeg ikke, vil han bare begynne å lure enda mer.

Det er da jeg hører en lyd fra telefonen. Jeg tar den fort opp og ser på den. Da telefonskjermen traff madrassen kom den borti ringeknappen på Adam. Jeg kan ikke bare legge på nå. For han tar den ganske kjapt.

"Sorry. Jeg kom borti knappen." sier jeg trøtt og gnir meg lett i øyet.

"Bare si at du ikke har tenkt på noe dumt nå." svarer han med en gang. Det høres ut som han er ganske trøtt.

"Det var du som ville jeg skulle komme over i helga. Også lyver du til alle om at du drar til Kim, når du egentlig har dratt avgårde til-"

"Jeg vet det, Adam..." avbryter jeg han. Jeg sukker og lukker øynene.

"Jeg bare ser ikke meningen med det. Du drar helt bort dit. Etter at jeg og Caleb nettopp har vært der og sagt at vi ikke fant han. Hva får deg til å tro at du bare finner han da?"

"Jeg dro fordi mamma lurte på om jeg kunne bli med henne. Hun ville ikke dra til Harrys alene. Så jeg gikk bort dit og hentet sakene hennes. Det er ikke noe mer enn det."

"Du lyver litt nå." får jeg bare til svar. Jeg får et spørrende blikk.

"Det kan godt hende det er sant at moren din ville ha deg med. Men jeg har ingen tro på at det er den eneste grunnen til at du ble med."

Det føles som om han kan lese alle som en åpen bok. Han vet liksom alt. Uansett hvor langt unna de er.

"Greit. Det er ikke hele sannheten. Jeg hadde det faktisk i tankene, at det kunne hende jeg møtte på han. Men jeg tenkte over hodet ikke over det da jeg faktisk møtte på han."

"Vent litt. Du har møtt på Darran??" spør han overrasket.

"Ja, jeg møtte han på bensinstasjonen i går." svarer jeg og gnir meg i øyet igjen.

"Men faen da. Da må vi jo dra tilbake og-"

"Nei, dere drar ikke tilbake nå. Jeg snakket med han. Ingenting skjedde. Jeg vet ikke hva han kommer til å gjøre nå. Men vær så snill, bare drit i. Jeg er ferdig med at alle andre skal ordne opp for meg." svarer jeg oppgitt.

"Vi vil jo bare hjelpe deg Kendall. Det er ikke noe mer enn det."

"Jeg vet det. Og jeg setter jo selvfølgelig stor pris på det. Men kan du bare stole på at jeg vet hva jeg driver med nå?" han venter litt med å svare meg.

"Ja. Jeg stoler på deg. Bare lov meg å være forsiktig. Så jeg slipper å bli bekymret." sier han rolig.

"Takk." svarer jeg kort. Jeg blir utrolig lettet når han sier de første ordene.

Jeg stoler på deg...

"Når drar dere hjem?" spør han. Det høres ut som han vrir seg rundt i senga.

"I dag, rundt ti." svarer jeg.

"Da bør vel du kanskje sove snart?" foreslår han.

"Jeg mener, så du ikke tar helt knekken på moren din når hun skal få deg opp av senga."

"Jeg skal det. Jeg måtte bare få ordnet opp med deg først. Jeg tror ikke jeg hadde klart å sovne igjen uten å svare deg etter den meldingen du sendte først." svarer jeg. Jeg drar hånden lett over pannen og drar vekk litt hår samtidig.

"Greit, bare legg deg. Vi snakkes senere."

------------

Q: BESKRIV Adam with your own words. Det er dere gode på. Gjerne en hel bibel if you want. Gønn på!