PRETEND, THE LAST CHANCE

Svakere

HOLA! Litt for lenge siden sist. I knuw.
Noen lurte på om jeg kunne legge ved hvilken sang jeg hører på når jeg skriver kapitlene. Kommer bare til å legge ved sang øverst de gangene jeg ikke bytter sang i løpet av skrivinga btw. Sikkert for å kunne seg mer inn i hva jeg vil fram til eller'no. Men there u Go.

-------------

Jeg svelger høyt og senker brynene. Knytter sammen nevene til de blir svette. Prøver å ikke presse neglene altfor hardt ned i huden som Adam gjør.

"Darran. Slipp taket på kjeven min, før noen får et slag." sier jeg rolig, dypt og truende. Han letter på brynene og ser dumt på meg.

"Oja? Det er vel du som får det slaget." svarer han og klemmer bare hardere rundt kjeven min.

"Hva får deg til å tro det?" spør jeg og møter øynene hans. Han senker brynene igjen. Irritert.

"Er det fordi du er gutten? Den med musklene? Og jeg er den lave, mer spinkle av oss?" han ser litt spørrende på meg. Jeg holder bare brynene nede.

"Hvor mange ganger må jeg spørre om du kan slippe, før jeg sparker kneet mitt mellom beina på deg?"

"Prøv deg. Det er du som går herfra ødelagt." svarer han like truende.

"Du vet at jeg lett kan sparke kneet opp. Da ender det med at du automatisk slipper, så kommer jeg meg unna. Samme gamle regla. Så vil du gjøre det? Eller skal vi endre på det?" Jeg holder tennene bittet sammen. Hvis jeg rører dem litt, kan man høre de gnisse i hverandre.

Plutselig slipper han. Han slakker bare på grepet og fjerner hånden sin sakte men sikkert. Han tar et steg tilbake og ser på meg med det samme irriterte blikket.

"Bra. Hva skal du gjøre nå?" spør jeg og retter på genseren min.

"Ikke tro at jeg er ferdig Kendall. Du har kanskje en beskyttende storebror og en kjæreste. Men de er ikke her nå."

"Hva skulle du liksom gjort? Skreket på dem? Tror de hører deg på den avstanden?" jeg svarer ikke helt med en gang. Jeg bruker litt tid på å bare ta inn det han sier.

"Hva er det du vokser av egentlig? Jeg skjønner det ikke. Du er milevis unna de eneste folka som faktisk kan hjelpe deg ut av en sånn situasjon, og du velger fortsatt å manne deg opp. Som om du ikke er redd noen ting."

Jeg blir stående lent inntil veggen. Holder armene lett i kryss. Kjenner en liten kulde treffe meg med vinden. Det begynner så vidt å regne. Jeg blunker noen ganger. Darran sin genser blir mørkere av regnet, jeg står under tak. Hetta ligger over hodet på han.

"Darran!" han flytter blikket. Vennene hans kommer joggende. Spørrende blikk har de alle. Hvorfor skulle han stått her, bak bensinstasjonen? Jo nettopp, fordi han møtte på meg.

De stopper opp ved han. Jeg har ikke flyttet blikket mitt fra Darran i det hele tatt. Jeg har bare sett de andre gutta i sidesynet.

Hold øynene på målet Kendall. Alltid.

"Vent, er ikke det der dama til Carson??" spør han ene og ser sjokkert på meg. Jeg venter på at Darran skal svare.

"Jo... det er det." svarer han lavt. Han møter blikket mitt.

"Skulle ikke du liksom gjøre kål på henne da du var i-"

"Jo. Han hadde tenkt til det." avbryter jeg den ene lyshårede.

"Men han klarte det ikke. Dessverre for han." fortsetter jeg.

"Han tror at så lenge kjæresten min gjorde noe mot kompisen hans, så skal han gå etter meg. Men det trenger ikke å være sånn det funker. Man skulle trodd du kunne gått litt utenfor boksen. Ikke bare gå etter de mindre, svakere." jeg ser på han. Han holder et skyldig blikk i uttrykket. Jeg ser rett gjennom det.

Du er ikke svakere Kendall." sier han dypt. Det virker som han prøver å granske sjelen min med det blikket.

"Jeg kan umulig gå etter de svakere hvis jeg går etter deg. Det er mye folk ser i deg, men svakhet er ikke en av de tingene."

"Så slutt å få det til å virke sånn." svarer jeg han.

"Men herregud da, kan du ikke bare gjøre kål på henne nå? Hun har jo ikke de drittsekkene til å beskytte seg nå." sier han ene og ser på Darran.

"Vil du gjøre det da?" spør jeg og ser på fyren med det litt lysere håret. Han møter blikket mitt.

"Vil du gjøre kål på meg her og nå? Så kom igjen. Bare gjør det." sier jeg rett til han. Han begynner å nøle.

"Jeg kan jo ikke gjøre det nå." svarer han nølende.

"Hvorfor ikke det? Du ba jo nettopp Darran om å gjøre det." svarer jeg og nikker smått mot Darran.

Telefonen min begynner å ringe fra lomma. Jeg tar den opp. Jeg merker at Darran og to av de andre rykker litt frem. Som om jeg skulle til å ringe politiet. Men det er bare mamma som ringer meg. Jeg har vært borte en liten stund nå.

"Jeg må gå nå. Dere får gjøre som dere vil. Men jeg bare sier det, det er ikke særlig originalt det dere holder på med."

Jeg tar telefonen og legger den til øret. Jeg begynner å gå. Går rett forbi dem.

"Hei." sier jeg inn i telefonen. Gutta blir stående stille. Ingen av dem ser på hverandre. Jeg går bare på forsiden av bensinstasjonen igjen. Går kjapt inn og skaffer det jeg kom for. Så tar jeg det med ut i bilen til mamma.

Jeg setter meg inn og slenger fôret i baksetet ved siden av Thunder.

"Hvor ble det av deg?" spør mamma og starter bilen.

"Jeg møtte bare på noen." svarer jeg og drar håret vekk fra ansiktet. Jeg drar hetta over hodet og lener meg tilbake. Puster langsomt ut og er bare glad det ikke skjedde noe nå.

"Noen du kjenner eller?" spør hun når vi kommer oss ut på veien.

"Bare en bekjent." svarer jeg mumlende og begynner å dra litt i snorene på det rufsete hullet jeg har i kneet på buksa.

"Bor her i nærheten?"

"Du spør så mye mamma." sier jeg og ser på henne. Hun møter blikket mitt i to sekunder før hun må se på veien igjen.

"Bare nysgjerrig." svarer hun og trekker på skuldrene.

"Var det en gutt?" fortsetter hun. Jeg nikker bare.

"Oj oj. Hva heter han?" spør hun og smiler. Jeg ser ned i fanget mitt og fortsetter med snoren på kneet. Puster noen ganger ut og inn.

"Jeg har kjæreste, mamma." hun blir stille en liten stund.

"Som bor så langt unna?"

"Det er ikke han." svarer jeg med en gang. Hun blir litt stille. Hun merker at jeg er litt deppa i tonen. Men hun velger å ikke ta det opp.

"Så hvem er du sammen med da?" spør hun litt lavere.

"Han som bor i huset ved siden av. Han er venner med Caleb. Og det er han du en gang sa at jeg aldri burde rote meg borti." jeg ser på henne. Hun skal til å si noe, men svelger det.

"Han Carson gutten? Kendall, han er-"

"En helt fantastisk person som du ikke kjenner i det hele tatt. Du vet bare hvem faren hans er. Du kan ikke dømme han for det."

--------------

Ferdig med ukas jobb. Derfor rekker og orker jeg å skrive mye mer. Eller... mye og mye... Men det kommer i hvert fall flere kapitler enn det gjorde forrige uke da.

Nåååå vet mamma Gamino også om Kenny's lille boiifriend<3 Det har vært en del etterspørsler om når hun skulle finne det ut. Nå gjorde hun det. No big deal.

Yet.

Heldigvis ligger boka fortsatt på toppen med 73,1K lesere og 8,18 votes. Det er ikke så galt det heller.

Q: Hva er dere ute etter å lese om i ny bok? Snakker ikke om PRETEND serien nå. Men en helt splonka ny bok! Hva er dere interessert i å lese om?? Comment! Driver ennå med forberedelser til den neste boka.