PRETEND, THE LAST CHANCE

Stuck with the boys

Kapittel 123! Thæt's cuul. Nå har det ikke kommet noen kapitler på en stund, syns synd på dere som er desperate etter denne boka, så valgte å gi dere et nå. PLUUUSS at jeg ikke kan tryne ned fra Mount Førsteplassnes.

Enjoy reading.

------------

Jeg tok akkurat ut den siste pizzaen fra ovnen. Jeg plasserer den på rista jeg har lagt oppå stekeplatene og skrur av både varme og lys på komfyren. Lukten av nystekt pizza brer seg i nesa på meg.

Digg.

Jeg går bort til skapet for å finne asjetter. Jeg strekker meg opp og ser på tårnet med asjetter og begynner å tenke på hvor mange vi er.

"Faen da, var vi ikke sju?" sier jeg lavt til meg selv.

"Du må telle med deg selv Kenny!!" roper noen fra stua. Jeg er overrasket over at de hørte meg, men la gå. Jeg tar ned åtte asjetter og setter de på benken ved siden av de tre pizzaene. Samtidig tar jeg ut åtte brusbokser fra kjøleskapet og setter frem.

"Dere får hente maten selv!!" roper jeg mot stua. Sekundet etter angrer jeg noe så voldsomt. For jeg tenkte ikke over å kapre halve baconpizzaen før jeg ga klarsignal til gutta. Jeg hører at alle braser ut av sofaen og stolene og kommer løpende som sultne elefanter inn på kjøkkenet. Jeg skal til å ta tak i et pizzastykke fra baconpizzaen da jeg bare havner midt i en klynge av gutter.

Jeg dytter meg selv bakover så jeg kommer meg unna dem. Så jeg blir stående og se på at de forsyner seg. Jeg ser ikke engang hvilken pizza de tar av. Til slutt går alle sammen med pizza på asjettene og en brusboks i den ledige hånden, alle forsvinner inn på stua igjen, utenom Nicky som tar opp brusboksen her.

Det er igjen bare et stykke av baconpizzaen som er igjen til meg. Jeg sukker lavt og går bare bort og tar opp en asjett. Nicky setter samtidig fra seg brusboksen og er så idiot og tar den siste biten med den eneste pizzaen jeg ville ha.

"Kødder du nå eller?!!" sier jeg surt til han. Han tar en bit av den og svarer mens han tygger.

"Hva?" spør han forvirret og legger den ned på asjetten. Han plukker opp brusboksen igjen.

"Vet du hva? Jeg sulter resten av helgen." jeg setter fra meg asjetten og går ut av kjøkkenet. Nicky går bare til stua igjen. Jeg kommer meg halvveis i trappa før noen roper etter meg.

"KENNY! DU MÅ SPISE!" roper Tarick fra stua.

Så Nicky er en sladrehank i dag?

"Men dere tok jo alt som var godt!" svarer jeg bare irritert.

"Men faen da, bare plukk ananasen av pizzaen!" svarer han tilbake.

"Nei! Da smaker jo pizzaen fortsatt dritt." svarer jeg han.

"Gaad, tenåringer ass..." hører jeg han sukke surt. Jeg hører at han reiser seg. Da er det vel bare å løpe opp og låse døra?

Jepp...

Jeg løper opp så fort jeg ser Tarick komme rundt svingen fra stua. Han løper etter meg opp.

"Du skal ikke kaste bort kvelden på å se på teite jenteserier!" roper han. Jeg kommer meg opp og spurter mot døra på rommet mitt. Jeg kaster meg inn og smeller igjen døra. Setter meg foran døra med ryggen inntil og løfter hånden mot låsen.

Men her er greia... nøkkelen er borte!

Tarick trykker ned håndtaket og dytter den opp så jeg slepes bortover gulvet på rumpa.

"Hvor er nøkkelen min?!!" sier jeg surt og ser opp på han.

"Vi tok den. Kom nå." sier han og drar meg opp på beina.