PRETEND, THE LAST CHANCE

Ingen tror på deg

Etter en og en halv time forlot alle jentene banen og fikk på seg joggesko igjen. Jeg skal ikke si jeg fikk til å så mye ute på isen, men jeg klarte å holde meg på beina uten at jeg måtte holde meg i Adam hele tiden. Og da skal jeg si meg fornøyd.

"De har noe ta-med toast på kafeen der da." sier Rebecca og peker. Det er en liten kafè inne i samme bygg som isbanen.

"Så ikke stå der og glo da! Kjør på!" sier Carly og pusher henne fremover. Vi går bort til kafeen og kjøper oss en toast hver før vi går inn i hallen igjen og setter oss på reklameveggene rundt banen. Adam kommer bort i et høyere tempo enn jeg noen gang har gått på skøyter, som ikke er så veldig fort. Han bråstopper så isen fyker foran skøytene og ser på maten jeg holder i.

"Kjøpt mat?" spør han og lener siden sin mot reklameveggen. Han står mellom beina på meg. Jeg nikker.

"Toast..." sier han og tar en liten snikbit fra maten min.

"Har Nicky gått noe mer på trynet eller?" spør jeg og ser bort på han. Adam tygger ferdig og ser bort selv.

"Nja, jeg spente han to ganger med hockeykølla. Ellers har han vel holdt seg på beina." svarer han og svelger unna.

"Kjøpte du noe drikke også eller?" spør han og ser på meg. Jeg rister på hodet.

"Skal du ha noe?" spør jeg bare og tygger unna en bit selv.

"Gidder du?"

Jeg nikker og snur meg om før jeg hopper ned fra der jeg sitter og går bort til kafeen igjen.

Adam's POV

Mens Kenny er å kjøper med noe drikke, skyver jeg meg ut på isen igjen i retning av Nicky. Jeg har hockeykølla i høyrehånda mens jeg sklir bortover. Når jeg ser at jeg møter Nicky i motsatt retning, setter jeg ut hockeykølla igjen og smiler lurt. Han flyr selvfølgelig rett på den og går nok en gang på trynet. Jeg tror jeg hørte et par satan's ord i fallet også.

"Har ikke du liksom spilt hockey siden du gikk i andreklasse eller noe da?" spør jeg ertende og ser ned på han.

"Fy faen ass." han reiser seg og hiver seg over meg. Jeg smelelr rett på ryggen, mister hockeykølla så den fyker av gårde og ender opp under den irriterte blondina. Jeg gliser bare mens jeg prøver å dytte han vekk med armene.

"Nicky! Slutt å voldta!" roper Tarick mot oss. Jeg ler bare mens han prøver å dra til meg.

"Slutt å stikke ut den jævla kølla di!"

Når han sier det, tenker jeg bare feil med en gang. Når han ser at jeg ler av det, skjønner han fort hva han sa. Han braser ut i latter selv og gir seg. Han setter seg bare opp på magen på meg og lener ryggen mot de bøyde beina mine. Han drar hånden over isen på venstresiden av meg. Jeg rekker ikke reagere før han slipper snøen i trynet på meg.

"Helvete heller ass." ler jeg og drar det vekk fra panna mi.

"Det kalles payback, Carson. Slå det opp." sier han og ser morskt på meg. Jeg gliser bare.

"Åh der kommer Kenny, dra deg av'a." sier jeg og poker han i magen.

"Hva får deg til å tro at jeg vil høre på deg?" spør han bare med en sta tone. Han legger armene i kryss.

"Nicky. Dra deg av før jeg finner en saks og klipper av-"

"Du klipper ikke av meg pikken ass." avbryter han meg. Han ser surt på meg.

"Jeg skulle egentlig si håret til Tarick, men det funker det også." sier jeg før jeg dytter han av. Han lander på siden av meg før jeg reiser meg helt opp og skyver meg bort til Kendall som kommer med drikke. Jeg stopper opp rett ovenfor henne med bare reklameveggen mellom oss.

"Sorry. De hadde ikke hjemmebrent, så du får nøye deg med cola." sier hun og rekker meg flasken.

"Søren også. Og jeg som hadde håpet på det." smiler jeg og skrur opp korken. Hun setter seg oppå kanten av reklamen igjen og ser på meg.

"Dere skal ikke gå noe mer?" spør jeg og skrur på igjen korken. Jeg gir henne flasken tilbake og kjenner en liten rap på vei.

Og som den generøse og sofistikerte fyren jeg er. Slipper jeg den rett i trynet på henne.

"Æsj." sier hun og rynker på nesa mens hun smiler smått. Jeg tar bare tak i kjeven på henne og blåser henne i trynet.

"Du er så ekkel!" ler hun og dytter meg unna.

Kendall's POV

Jeg dytter Adam litt unna etter at han slapp løs det lille monteret han hadde på lur.

"Og nei, jeg skal ikke gå mer." svarer jeg og setter meg litt bedre til rette oppå reklameplakatene.

"Hvorfor ikke?" spør Adam og stiller seg med ryggen inntil meg. Jeg har beina på hver side av han og lener armene mine rundt halsen på han. Jeg lener samtidig haken på skulderen hans og kjenenr ryggen hans i magen min.

"Fordi jeg ikke gidder å gå mer." svarer jeg bare og stirrer på Nicky som igjen gikk på trynet da Tarick denne gangen, spente bein på han med en hockeykølle.

"Da får jeg vel gå for deg da." sier Adam plutselig. Jeg får et spørrende blikk før han tar tak rundt lårene mine, drar meg opp på ryggen hans og dytter fra i isen. Jeg blir sittende på ryggen hans og strammer et bedre grep med armene for å ikke falle bakover.

"Ikke fall bakover denne gangen da. Da får jeg litt mer vondt enn da du gjorde det i senga." gliser jeg. Han lager en liten sprett så jeg får kommet meg bedre på ryggen hans.

"Neida. Så slem er jeg ikke." svarer han og sparker litt mer fra så vi fyker litt fortere bortover isen. Nicky kommer i et saktere tempo rett mot oss og stopper opp foran oss.

"Klarer ikke gå på egne bein nei." sier han og ser på meg. Adam holder ekstra fast rundt den ene leggen min og dytter den opp så jeg sparker Nicky i magen.

"Men faen da." sier han irritert og skyver seg litt bakover.

"Det var Adam! Jeg lover, helt seriøst." ler jeg.

"Kendall, det er stygt å skylde på andre." sier Adam mens han ser fremover.

"Men det var jo deg!"

"Det var jo din fot som sparket." påpeker han.

"Men det var jo du som-"

"Bare gi deg Kendall. Ingen tror på deg." avbryter han meg og rister på hodet.

Idiot ass...

-----------

8 KAPITLER IGJEN.