PRETEND, THE LAST CHANCE

Ring henne

Adam's POV

TIRSDAG 15:30

"Så bestemor ble jo fratatt TV'en etter den natta fordi de som jobber på gamlehjemmet hørte bråket." Forteller Tarick mens han fikler med lokket på koppen med kaffe.

Vi alle sitter utenfor en eller annen liten sjappe og drikker kaffe. Og med alle, mener jeg meg, Nicky, Tarick, Zander, Clay og Scott.

"Men blir ikke hun helt knust om hun ikke får med seg kampen på fredag?" Spør jeg og ser på han. Han nikker stort og har store øyne.

"Jo, og nettopp derfor skal jeg og Nicky snike inn en TV for henne på fredag like før den starter." Svarer han og dulter Nicky i skulderen.

"Hvordan skal dere klare å snike inn en TV på et gamlehjem?" spør jeg med en pessimistisk tone og lager små sirkler med koppen på bordet.

"Lett. Du bare går gjennom gangen mens de som jobber der ikke er der. Gamlingene tyster jo ikke." svarer Nicky og lener seg godt tilbake.

"Uansett så skal vi være der og se den med henne." sier Tarick og løfter koppen opp til munnen.

"Hæ?? Skal vi det?" spør Nicky overrasket. Tarick nikker.

"Men hun er så skummel når hun ser på bryting. Hun blir liksom, voldelig." sier Nicky lavt, som om bestemora kunne høre oss snakke eller noe.

"Gi deg, hun er grei. Bare sitt i den andre enden av sofaen så kommer du ut levende." svarer Tarick.

Jeg blir bare sittende og le litt. Det samme gjør Clay, Zander og Scott.

Etter en stund med småprating om alt og ingenting går Zander inn på et langt viktigere tema, og stemingen skifter raskt.

"Adam, hvorfor ba du oss slette Vanessa fra Facebook egentlig?" jeg ser brått på han med alvorlige øyne. Nicky sitter der og ser like alvorlig på meg.

"Fordi, hun hadde funnet Kendall på facebook og sendt henne en forespørsel. Kendall ble mistenksom da hun så at vi alle var venner med henne." svarer jeg og gjemmer underleppa bak kanten på kaffekoppen.

"Men hvordan vet Vanessa om Kendall? Hun aner jo ikke hvem Kenny er." sier Nicky lavt og litt slapt.

"Jeg vet. Så jeg aner ikke hvordan hun plutselig fant henne." svarer jeg og klemmer litt rundt koppen.

"Kendall må ikke snakke med henne." sier Nicky alvorlig. Jeg nikker, men stopper fort da jeg får noe på tankene. Det virker som Zander begynner å skjønne hva jeg tenker på, får han får det blikket.

"Hva med om Vanessa skal prøve seg på noe? Og det er derfor hun skal ha tak i Kendall?" foreslår jeg og ser på dem alle. De sitter med tenkende fjes.

"Hvis Kendall godtar henne, kan vi finne ut hvordan hun fikk tak i henne, og hvordan hun i det hele tatt vet om henne." sier Clay og setter fra seg koppen.

"Kan hun ikke bare blokkere henne også driter vi i alt det styret?" foreslår Nicky og tar av plastlokket på koppen.

"Er du ikke en gang litt nysgjerrig på hva Vanessa tenker på nå?" spør jeg han. Nicky blir stille en stund.

"Kanskje litt." mumler han bare og begynner å bite på kanten av den tomme koppen. Jeg nikker kort.

"Hvor mye har du fortalt Kendall?" spør Tarick og ser på meg mens han holder begge hendene rundt koppen.

"Ikke mye av detaljer. Bare at hun ikke er en av mine mange ekser." svarer jeg og trekker litt på skuldrene.

"Okei, så hun vet ikke om det andre?" spør Nicky for å forsikre seg. Jeg rister på hodet.

"Det har jeg ikke fortalt." svarer jeg. Han nikker.

"Bra."

"Men jeg kommer til å fortelle det snart. For jeg liker ikke tanken på at hun kan finne det ut på andre måter." sier jeg rett etterpå. Gutta ser på meg i stillhet en stund.

"Å kom igjen. Dere vet at ting bare blir helvete hvis vi ikke forteller henne det. Og uansett så kan Kendall hjelpe oss med å finne ut hva Vanessa vil."

"Du har et godt poeng der. Kendall trenger bare å godta forespørselen fra Vanessa og ta kontakt, så finner vi det fort ut." sier Clay og drar fingrene gjennom håret.

"Jeg trodde Kendall godtok da vi var hos henne?" spør Tarick og ser på meg. Jeg trekker smått på skuldrene.

"Jeg aner ikke, hun har sikkert gjort det alt. Men den eneste måten å finne ut av dette på, er å fortelle alt til Kendall. For Vanessa vet åpenbart hvem hun er." jeg peker fingeren i bordet og er klar og tydelig på det jeg vil. Kendall må få vite det, for at vi skal klare å finne ut hva Vanessa Gale vil.

*

"Du burde ringe henne." Sier plutselig Nicky mens han stirrer på bordet av en eller annen grunn. Vi alle ser på han.

"Hvem?" Spør Tarick.

"Du Adam, bør ringe Kendall, akkurat nå, og forklare litt mer, be henne godta hvis hun ikke allerede har gjort det, og få henne til å starte en chat." Nicky virker ganske sikker. Jeg vurderer det noen sekunder.

"Men jeg kan jo ikke sitte her og fortelle henne om Vanessa gjennom telefonen." Svarer jeg og håper han ser på det som en selvfølge.

"Du trenger ikke det. Bare fortell henne at hun må godta, og be henne starte en chat." Vi alle ser litt skeptiske på han.

"Men hva med om hun begynner å stille spørsmål?" Spør jeg han.

"Drit i det, si at du forteller det senere." Vi alle ser på hverandre og funderer litt over Nicky sin idé. Jeg vet ikke helt hva jeg skal si til det, men han virker såpass sikker.

"Jeg vet ikke helt jeg, Nicky. Vi burde kanskje-"

"Adam, seriøst. Ta opp den jævla telefonen og ring Kendall. Nå med en gang." Stemmen er døds alvorlig. Han tar ikke blikket fra meg. Han sitter bare og venter på at jeg skal plukke opp telefonen. Jeg ser kjapt på de andre gutta før jeg gir meg og tar opp telefonen for å ringe Kendall. Jeg vil virkelig ikke at hun skal begynne å bli forvirret eller nysgjerrig når jeg ber henne om å godta Vanessa. Mest fordi jeg egentlig har bedt henne avslå flere ganger.

Jeg trykker på navnet hennes i kontakter og legger telefonen til øret. Så er det bare å vente på at hun tar den.

--------

Nicky er alvorlig jo, det er ikke ofte.

Syns det går dårlig med antall Comments nå ass.

MEN boka ligger ofte på topp 3 i Teenfiction. Og den har snart 10K allerede, det ække gæli sånn egt.