PRETEND, THE LAST CHANCE

Fordømte lille drittunge

NÅÅÅÅÅ er det bare 50 kapitler igjen!!! Thæt's right! Vi er på kapittel 150!!!

Enjoy lesing:)

-----------------

SØNDAG 12:35

"Adam, stå opp." Jeg slår han fire ganger i skulderen. Ikke hardt, bare så han skal kjenne det.

"Hvorfor må du alltid være våken når jeg er trøtt?" spør han bare og drar dyna over hodet.

Tro det eller ei, men jeg vekker han ikke bare for å ta igjen denne gangen. Jeg har en annen grunn.

"Pell deg opp av senga. Det er dritviktig." sier jeg og rister i hele han.

"Kendall, søndag er en dag man ikke skal gjøre en dritt. Så legg deg tilbake i senga eller så låser jeg deg inni et skap." sier han bare gretten. Jeg tar tak i puta jeg brukte i natt og denger den i trynet på han etter at jeg har trukket dyna vekk fra hodet hans.

"Slutt da!" han grabber tak i puta og drar meg ned i senga. Jeg blir liggende på tvers over han med ryggen min over magen hans. Jeg blir altså skikkelig svai i ryggen. Beina mine henger ned fra kanten på senga. Adam tar bare puta jeg slo han med og legger den trøtt over trynet på seg.

"Stå opp, din fordømte jævel." sier jeg og klasker han på bringen.

"Legg deg igjen, du fordømte lille drittunge." svarer han bare like trøtt og forferdelig gretten.

Nå ble jeg såra. Slemt sagt.

"Men det er viktig." svarer jeg bare stakkarslig i stemmen.

"Det tror jeg ikke'no på." svarer han bare. Jeg drar puta vekk fra trynet hans og legger den heller godt under hodet mitt.

"Men du vet jo ikke hva det dreier seg om en gang." svarer jeg og ser tryglende på han.

"Jeg bryr meg ikke." svarer han bare. Han slenger armene sine slapt ned så de lander på magen min. Når han ligger der og prøver å sovne igjen blir jeg oppgitt. Jeg sukker bare og strekker ut armen mot han. Så poker jeg han på nesa.

"Stå opp."

"Men faen-"

Han reiser seg forferdelig brått opp og uten at jeg fikk med meg en dritt av hva som skjedde, sitter han plutselig oppå magen min og holder fast i håndleddene mine. Jeg har en hånd på hver side av hodet og er fortsatt litt skremt etter den bråe bevegelsen.

"Kendall, legg deg til å sove igjen." sier han bare med en dyp stemme.

"Ikke før du står opp." svarer jeg bare sta. Han sukker.

"Hva skal til for at du lar meg være i fred?" spør han bare.

"Hva skulle til for at du skulle la meg være i fred i går?" spør jeg bare tilbake.

Payback, sucker.

"Okei, hva er det for'no?" spør han bare oppgitt. Jeg er så irriterende.

"Det er salg på en butikk på Morin senteret i dag." sier jeg og ser forventningsfullt på han.

"Hvis det er den jævla butikken med militær-"

"Det er Military Wood." avbryter jeg han og smiler.

"Glemt det." svarer han bare.

"Vær så snill daaaa." maser jeg bare.

"Nei." han slipper håndleddene mine og går av meg. Jeg setter meg opp mens han legger seg tilbake under dyna.

"Bli med daaaa." maser jeg videre.

"Nei."

Nå er han tilbake til det nei-stadiet igjen.

"Adam..."

"Nei."

Fuck deg...

"Hvis jeg lover at vi ikke skal være der lenge da?" spør jeg og ser på han.

"Hah! Den har jeg jo aldri hørt før." svarer han bare.

"Neivel så bra da. Da drar vi jo." svarer jeg bare.

"Du er så teit." kommer det fra han. Jeg ser dumt på han. Så river jeg av han dyna igjen og kaster den på gulvet på andre siden av senga.

"Kendaaaall..." sier han trøtt og sur.

"Jaaaa." svarer jeg bare og ser på han.

"Faen så irriterende du er. Det er helt sykt."

"Så bli med på Morin da, så slutter jeg." svarer jeg bare.

"Lover du det?" spør han og ser på meg med smale øyne.

"Ja! Jeg lover." svarer jeg med et stort smil.

"Greit..." svarer han slapt.

"Så du blir med?"

"Nei."

Hadde for store forhåpninger der.

"Adaaaam."

"Kendaaaall." erter han bare selv om han er trøtt.

"Stå opp."

"Nei."

"Jeg går og henter et glass vann og heller det over deg." sier jeg og ser på han.

"Prøv deg, så lever du ikke til mandag." svarer han surt. Jeg sukker oppgitt. Jeg slenger ryggen nedpå madrassen og stirrer opp i taket.

"Hva må jeg gjøre for at du skal bli med?" spør jeg og har egentlig gitt opp.

"La meg være i fred i hele dag." smiler han bare ned i puta.

"Men da er jo salget over."

"Nettopp."

Ååååå, hva faen gjør jeg nå? Jeg har ikke bil og ingen å være med på senteret. Ingen av de andre vennene mine vil være med heller.

Vent... nå vet jeg om noe...

"Greit." sier jeg bare og reiser meg fra senga bestemt. Jeg går bort og drar på meg en jeans og en vinrød hettegenser.

"Hva skal du?" spør han bare og ser på meg.

"Til senteret." svarer jeg bare.

"Jaha? Og hvem skal liksom kjøre deg? Bussene går ikke forbi her på søndager." sier han og ser på meg. Ikke særlig overbevist.

"Eller skal du liksom gå?" spør han videre.

"Nope." svarer jeg bare og smiler. Jeg tar opp telefonen.

"Jeg skal få Jackson til å kjøre meg. Så får han heller bli med." smiler jeg og ser ned i telefonen.

Det tar ikke lang tid før telefonen blir nappet ut av hendene mine. Adam legger den på en smal hylle over døra så jeg ikke når den.

"Greit, jeg skal kjøre deg." sier han surt og går inn på badet. Jeg blir bare stående og smile for meg seg. Jeg får det som jeg vil. Uansett. Jeg hadde aldri tenkt til å spørre Jackson. Det var bare for å få Adam opp av senga. Så nå er han på badet og dusjer, og gjør seg klar til å bli med meg på senteret.

Så jeg vant.

Men sier jeg det til han, kommer han til å nekte å kjøre meg. Derfor kommer jeg til å gni seieren i trynet på han så fort jeg har vært inne på den butikken i fire, fem, seks, elleve timer.

---------------

Kendall got skillz.